Sobibor

En del av Aktion Reinhardt

Sobibor ble opprettet våren 1942 som en del av Aktion Reinhardt – nazistenes plan for å myrde den jødiske befolkningen i Generalguvernementet, den delen av Polen som var under tysk okkupasjon.

Sammen med Bełżec og Treblinka var Sobibor et av de tre sentrale drapssentrene som ble opprettet spesielt for dette formålet.

Leiren ble anlagt i et tynt befolket skogsområde ved jernbanen øst for Lublin. Beliggenheten gjorde det mulig å frakte store grupper mennesker direkte til leiren med tog.

Leiren bygges

Byggingen startet våren 1942. Leiren ble delt inn i forskjellige områder med hver sin funksjon.

Et område rommet blant annet administrasjon og boliger for det tyske personellet. Andre deler ble brukt til mottak av transporter og sortering av klær og eiendeler som var tatt fra ofrene.

Drapsområdet lå skjermet fra resten av leiren. Her befant gasskamrene og massegravene seg.

Transportene til Sobibor

De første store deportasjonene til Sobibor begynte våren 1942.

Ofrene var hovedsakelig jøder fra det okkuperte Polen, men mennesker ble også deportert hit fra blant annet Nederland, Østerrike, Tyskland, Tsjekkia, Slovakia og Frankrike.

Togtransportene stanset ved en rampe inne ved leirområdet. Ved ankomsten ble de deporterte tvunget ut av vognene og fratatt bagasje og eiendeler.

Drapene

De aller fleste som kom til Sobibor, ble drept kort tid etter ankomsten.

Ofrene ble fortalt at de skulle dusje og desinfiseres. De måtte kle av seg og ble deretter drevet til gasskamrene.

Gassen ble produsert ved hjelp av eksos fra en motor. Etter drapene ble likene først begravet i massegraver. Senere ble de gravd opp og brent som en del av nazistenes forsøk på å skjule sporene etter masseforbrytelsene.

Museum og minnested i Sobibór anslår at omkring 180 000 jøder ble drept i leiren. Mer enn halvparten av ofrene var polske jøder.

Fangene som ble holdt i live

En mindre gruppe av de deporterte ble valgt ut til tvangsarbeid og derfor midlertidig holdt i live.

De måtte blant annet sortere klær, penger og andre eiendeler som var tatt fra de drepte. Andre arbeidet som håndverkere eller med oppgaver knyttet til driften av leiren.

Fangene levde hele tiden med risikoen for selv å bli drept og erstattet av nye mennesker fra kommende transporter.

SS og Trawniki-vakter

Sobibor hadde et relativt lite antall tyske SS-menn. Flere av dem hadde tidligere deltatt i Aktion T4, nazistenes drap på mennesker med funksjonsnedsettelser og andre som regimet betegnet som uønskede.

I tillegg benyttet tyskerne vakter som var blitt opplært i Trawniki-leiren. Disse hjelpevaktene kom hovedsakelig fra områder i Sovjetunionen som var okkupert av Tyskland.

Fangene planlegger opprør

Våren og sommeren 1943 begynte en gruppe jødiske fanger å organisere motstand i leiren.

En sentral person var Leon Feldhendler. I september 1943 kom en transport fra Minsk med blant andre jødiske sovjetiske krigsfanger. Blant dem var den sovjetiske offiseren Aleksandr Pechersky.

Feldhendler og Pechersky ble sentrale i planleggingen av et opprør som skulle gjøre det mulig for fangene å bryte ut av leiren.

Opprøret 14. oktober 1943

Om ettermiddagen 14. oktober 1943 satte fangene planen ut i livet.

SS-menn ble lokket enkeltvis inn i verksteder og andre bygninger under forskjellige påskudd. Der ble de angrepet og drept. Til sammen ble elleve medlemmer av det tyske SS-personellet drept under opprøret. Også enkelte hjelpevakter ble drept.

Da leirpersonellet oppdaget hva som skjedde, brøt det ut kaos. Fangene forsøkte å komme seg gjennom gjerdene og minefeltet som omga deler av leiren.

Omkring 300 mennesker klarte å komme seg ut av Sobibor. Mange ble drept under selve flukten eller i jakten som fulgte.

Omkring 50 av dem som rømte fra Sobibor under opprøret, overlevde til krigens slutt.

Tyskerne utsletter sporene

Etter opprøret besluttet tyskerne å avvikle Sobibor.

Jødiske fanger ble hentet fra Treblinka for å rive bygninger og demontere anleggene. Gasskamrene ble ødelagt, materialer som kunne brukes andre steder ble fjernet, og leirområdet ble pløyd.

Da arbeidet var ferdig, ble også fangene som hadde utført rivningen, drept.

Tyskerne forsøkte på denne måten å skjule at området hadde vært et av de viktigste drapssentrene under Holocaust.

Sobibor i dag

Det tidligere leirområdet er i dag et museum og minnested.

Arkeologiske undersøkelser har bidratt til ny kunnskap om hvordan leiren var bygget opp. Gjenstander som er funnet under utgravningene, forteller samtidig om menneskene som ble deportert hit og drept.

Museum and Memorial in Sobibór formidler historien om utryddelsesleiren, ofrene og fangene som gjennomførte opprøret 14. oktober 1943.