Treblinka

Treblinka I og Treblinka II

Navnet Treblinka brukes om to forskjellige leirer som lå i nærheten av hverandre i det tyskokkuperte Polen.

Treblinka I ble opprettet i 1941 som en tvangsarbeidsleir. Treblinka II ble bygget sommeren 1942 med ett hovedformål: å drepe mennesker.

Det er Treblinka II som omtales som utryddelsesleiren Treblinka.

Aktion Reinhard

Treblinka II var den tredje utryddelsesleiren som ble opprettet som del av Aktion Reinhard, nazistenes plan for å myrde den jødiske befolkningen i Generalguvernementet i det okkuperte Polen.

De to andre utryddelsesleirene i denne aksjonen var Bełżec og Sobibór.

Byggingen av Treblinka II begynte i juni 1942. Jødiske arbeidere og polske fanger fra den nærliggende Treblinka I-leiren ble brukt under byggearbeidet.

Transportene begynner

Den 22. juli 1942 startet den store deportasjonen av jøder fra Warszawa-ghettoen. Dagen etter kom den første transporten til Treblinka II.

I løpet av de neste månedene ble hundretusener deportert hit. En svært stor del av ofrene kom fra Warszawa og andre områder i det okkuperte Polen.

Jøder ble også deportert til Treblinka fra andre europeiske land og områder, blant annet Tyskland, Østerrike, Tsjekkoslovakia, Hellas og Jugoslavia.

En falsk jernbanestasjon

Leiren ble organisert for å skjule hva som ventet menneskene som ankom.

Etter at Franz Stangl overtok som kommandant høsten 1942, ble mottaksområdet blant annet utformet slik at det skulle ligne en vanlig jernbanestasjon. Det ble satt opp skilt og andre detaljer som skulle gi inntrykk av at de deporterte bare var på vei videre.

De nyankomne fikk beskjed om at de skulle desinfiseres og dusje før videre transport. I virkeligheten ble de ført mot gasskamrene.

Drapene i gasskamrene

Menn, kvinner og barn ble skilt fra hverandre etter ankomsten og tvunget til å kle av seg. Penger, smykker og andre eiendeler ble beslaglagt.

Deretter ble de ført gjennom en inngjerdet korridor til gasskamrene.

Drapene ble gjennomført med karbonmonoksid fra motoravgasser som ble ledet inn i de lukkede kamrene.

Bare et mindre antall mennesker ble valgt ut fra transportene for å utføre arbeid som var nødvendig for å holde utryddelsesleiren i drift.

Fangene som ble holdt i live

Omkring 1 000 jødiske fanger befant seg normalt i arbeidskommandoene i Treblinka II.

De ble tvunget til blant annet å sortere klær og eiendeler etter de drepte, arbeide ved jernbanerampen og utføre oppgaver knyttet til begravelsen og senere brenningen av likene.

Fangene levde hele tiden med vissheten om at også de kunne bli drept og erstattet av mennesker fra nye transporter.

Hundretusener blir drept

Det nøyaktige antallet mennesker som ble drept i Treblinka kan ikke fastslås.

Treblinka-museet anslår at mellom 800 000 og 900 000 jøder ble drept i Treblinka II. De aller fleste var polske jøder.

Også romer og sinti ble drept i leiren.

Treblinka var dermed et av de største drapsstedene under Holocaust.

Forsøket på å skjule sporene

I den første perioden ble likene etter de drepte lagt i store massegraver.

Fra våren 1943 ble likene gravd opp og brent på store rister bygget av jernbaneskinner. Også likene etter mennesker som senere ble drept i leiren, ble brent.

Arbeidet var en del av nazistenes forsøk på å fjerne sporene etter massedrapene.

Opprøret 2. august 1943

Tidlig i 1943 begynte en gruppe fanger i Treblinka å organisere motstand. Målet var å skaffe våpen, sette deler av leiren i brann og gjennomføre en masseflukt.

Opprøret brøt ut om ettermiddagen 2. august 1943. Fangene hadde fått tak i våpen og ammunisjon fra leirens våpenlager og satte fyr på flere bygninger.

Omkring 840 fanger befant seg i leiren denne dagen. Treblinka-museet anslår at nærmere 200 klarte å komme seg ut av leiren og unna den umiddelbare jakten.

Museet kjenner i dag navnene på 143 tidligere Treblinka-fanger som overlevde krigen.

Treblinka blir revet

Utryddelsesleiren ble ikke avviklet umiddelbart etter opprøret. Drapene fortsatte en kort periode, og den siste transporten med jøder fra Białystok kom 23. august 1943.

Deretter ble leiren gradvis revet. Bygninger og installasjoner ble demontert, området ble pløyd og det ble sådd lupiner for å skjule hva stedet hadde vært brukt til.

Den 17. november 1943 ble de siste 25–30 jødiske fangene som hadde vært tvunget til å rydde området, skutt.

Janusz Korczak og barna

Blant ofrene i Treblinka var den polsk-jødiske legen, pedagogen og forfatteren Janusz Korczak.

Korczak ledet barnehjemmet Dom Sierot i Warszawa. Da barna skulle deporteres, valgte han å følge dem selv om han kunne ha forsøkt å redde sitt eget liv.

Den 6. august 1942 ble Korczak, medarbeidere ved barnehjemmet og omkring 200 barn deportert fra Warszawa-ghettoen til Treblinka.

Ingen av barna overlevde.

Treblinka i dag

Etter krigen fantes det nesten ingen bygninger igjen som viste hva som hadde skjedd i Treblinka.

I 1964 ble et omfattende minnested åpnet på området etter utryddelsesleiren. Rundt hovedmonumentet ligger omkring 17 000 steiner av forskjellig størrelse. Steinene symboliserer jødiske gravsteiner – matzevot – og danner et stort symbolsk gravsted for ofrene.

På 225 av steinene står navn på byer og steder som jøder ble deportert fra til Treblinka. Blant steinene finnes også minnesteinen over Janusz Korczak og barna fra barnehjemmet hans.

I dag forvaltes området av Treblinka Museum, som dokumenterer både Treblinka II og den nærliggende tvangsarbeidsleiren Treblinka I.