Moringen

Tre leirer på samme sted

Moringen skiller seg fra mange andre steder i det nazistiske leirsystemet. I løpet av perioden 1933–1945 ble tre forskjellige leirer drevet i bygningene til det tidligere arbeidshuset i byen.

Først ble politiske motstandere internert her i 1933. Deretter ble Moringen en sentral konsentrasjonsleir for kvinner. Fra 1940 ble stedet brukt som leir for unge menn som nazistene av forskjellige grunner betraktet som uønskede eller «samfunnsfremmede».

Den første konsentrasjonsleiren

I april 1933 ble en av de tidlige konsentrasjonsleirene i Nazi-Tyskland opprettet i Moringen.

Den første større gruppen fanger kom 11. april. Fangene var hovedsakelig politiske motstandere av naziregimet – først og fremst kommunister, men også sosialdemokrater og fagforeningsfolk.

Omkring 1 000 mennesker satt fengslet i denne første leiren. Da SS overtok vaktholdet, ble forholdene betydelig hardere og mishandling av fangene ble en del av hverdagen.

Leiren ble avviklet i november 1933. Noen fanger ble løslatt under politiovervåking, mens andre ble sendt videre til blant annet Emsland-leirene og konsentrasjonsleiren Oranienburg.

Konsentrasjonsleir for kvinner

Allerede sommeren 1933 ble det opprettet en egen avdeling for kvinnelige fanger. Fra oktober samme år utviklet denne seg til en egen konsentrasjonsleir for kvinner.

Moringen ble etter hvert den sentrale kvinnekonsentrasjonsleiren i Preussen. Omkring 1 350 kvinner satt fengslet her i løpet av de fem årene leiren eksisterte.

Mange av kvinnene var politiske motstandere av naziregimet. Andre ble forfulgt på grunn av religion, bakgrunn eller fordi myndighetene mente at deres livsførsel ikke passet inn i det nazistiske samfunnsidealet.

Jehovas vitner

Jehovas vitner ble etter hvert den største fangegruppen blant kvinnene i Moringen.

De ble forfulgt fordi deres religiøse overbevisning sto i konflikt med kravene nazistaten stilte til lydighet og lojalitet. De nektet blant annet å underordne seg nazistenes ideologi.

Etter massearrestasjonene i 1936 og 1937 økte antallet kraftig. I desember 1937 var 89 prosent av de kvinnelige fangene som satt i såkalt «Schutzhaft» i Moringen, Jehovas vitner.

De kunne bli utsatt for isolasjon og nektet kontakt og pakker utenfra. Myndighetene forsøkte også å få kvinnene til å skrive under på at de tok avstand fra trossamfunnet.

Videre til Lichtenburg og Ravensbrück

Høsten 1937 begynte avviklingen av kvinneleiren. Ved utgangen av mars 1938 var den stengt.

De omkring 500 kvinnene som fortsatt satt i Moringen, ble sendt i tre store transporter til kvinnekonsentrasjonsleiren Lichtenburg.

Da Lichtenburg senere ble avviklet som kvinneleir, ble mange av kvinnene sendt videre til Ravensbrück, som fra 1939 ble den sentrale konsentrasjonsleiren for kvinner.

Leir for unge menn

I august 1940 begynte en ny fase i Moringen. Nazistene opprettet det de kalte et polizeiliches Jugendschutzlager – en «politiets ungdomsbeskyttelsesleir».

Betegnelsen skjulte at dette var en leir under SS-kontroll. Omkring 1 400 unge menn satt fengslet her mellom 1940 og 1945. De fleste var mellom 13 og 22 år.

Fangene kom ikke bare fra Tyskland, men også fra land som var okkupert av tyske styrker.

Ungdom kunne bli sendt til Moringen på grunn av politisk motstand, religiøs overbevisning, homoseksualitet eller fordi nazistiske myndigheter klassifiserte dem som «asosiale» eller «samfunnsfremmede».

Fangene ble utsatt for SS-terror og tvangsarbeid. Noen døde som følge av forholdene, andre ble tvangssterilisert eller sendt videre til andre konsentrasjonsleirer.

Moringen i dag

Historien om leirene i Moringen ble i mange år viet liten oppmerksomhet. Fra begynnelsen av 1980-årene arbeidet lokale initiativ for å dokumentere og formidle historien.

KZ-Gedenkstätte Moringen åpnet i 1993. Minnestedet dokumenterer i dag historien til alle de tre nazistiske leirene som eksisterte i byen.