Płaszów

Opprettet som tvangsarbeidsleir

Płaszów lå sør for sentrum av Kraków i det tysk-okkuperte Polen. De tyske myndighetene opprettet tvangsarbeidsleirer for jøder i Płaszów-området fra 1941, og i 1942 ble arbeidet med den større leiren som senere ble kjent som Płaszów, satt i gang.

Leiren ble anlagt på området til to jødiske gravplasser. Gravsteder ble ødelagt, og gravsteiner ble blant annet brukt som byggemateriale.

Etter hvert ble leiren utvidet betydelig. Den fikk egne områder for menn og kvinner, verksteder, lagerbygninger og anlegg for tvangsarbeid.

Likvideringen av Kraków-gettoen

Płaszów fikk en sentral rolle da tyskerne avviklet Kraków-gettoen i mars 1943.

Under aksjonen 13.–14. mars ble omkring 2 000 jøder drept i gettoen. Mennesker som tyskerne vurderte som arbeidsføre, ble sendt til Płaszów, mens flere tusen andre ble deportert til Auschwitz-Birkenau.

For mange av fangene i Płaszów begynte dermed fangenskapet med den voldelige oppløsningen av Krakóws jødiske samfunn.

Mer enn 20 000 fanger samtidig

De fleste fangene i Płaszów var jøder, men også ikke-jødiske polakker og andre grupper ble internert i leiren.

Leiren vokste kraftig. På det meste var mer enn 20 000 mennesker internert i Płaszów samtidig.

Fangene levde under svært harde forhold. Sult, sykdom, vold og vilkårlige straffer var en del av hverdagen, samtidig som fangene ble utnyttet som tvangsarbeidere.

Tvangsarbeid

Fangene arbeidet både inne i leiren og ved fabrikker og arbeidsplasser i Kraków-området.

Arbeidet omfattet blant annet steinbrudd, verksteder, byggearbeid og industriproduksjon. Andre ble sendt ut fra leiren til arbeid ved forskjellige bedrifter.

Arbeidskraften ble utnyttet så lenge fangene var i stand til å arbeide. Sykdom eller svekket arbeidsevne kunne få dødelige konsekvenser.

Amon Göth

SS-offiseren Amon Göth ble kommandant i Płaszów i februar 1943. Perioden under hans ledelse var preget av ekstrem vold og vilkårlige drap.

Göth deltok selv i drap på fanger og kunne skyte mennesker uten forvarsel. Også andre medlemmer av leirpersonellet utøvde brutal vold mot fangene.

Etter krigen ble Göth stilt for retten i Polen. Han ble dømt for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten og henrettet i Kraków i 1946.

Massedrap i Płaszów

Tusenvis av mennesker ble drept i Płaszów. Skyting var den vanligste drapsmetoden.

Henrettelser fant sted flere steder på leirområdet. Massegraver ble brukt til å skjule ofrene.

Det nøyaktige antallet mennesker som ble drept i Płaszów er ikke kjent. Dokumentasjonen er ufullstendig, og historiske anslag har variert betydelig.

Blir konsentrasjonsleir

I januar 1944 overtok SS' sentrale konsentrasjonsleiradministrasjon Płaszów. Leiren fikk da formell status som konsentrasjonsleir under navnet KL Plaszow.

Fanger fra mindre tvangsarbeidsleirer i Kraków- og Radom-distriktene ble samlet her. Våren 1944 kom også jødiske fanger som var deportert fra Ungarn.

Płaszów fungerte samtidig som transittleir for fanger som skulle sendes videre til andre leirer.

Oskar Schindler og fangene fra Płaszów

Historien om Płaszów er nært knyttet til den tyske forretningsmannen Oskar Schindler.

Schindler drev Deutsche Emailwarenfabrik – Emalia – i Zabłocie i Kraków. Fabrikken brukte jødiske tvangsarbeidere, først fra Kraków-gettoen og senere fra Płaszów.

I 1943 fikk Schindler tillatelse til å opprette en egen underleir på fabrikkområdet. Fangene der var fortsatt underlagt Płaszów, men forholdene var bedre enn i hovedleiren. De fikk blant annet ekstra mat og var i større grad beskyttet mot den vilkårlige volden.

Da Płaszów skulle avvikles i 1944, fikk Schindler tillatelse til å flytte fabrikken og sine jødiske arbeidere til Brünnlitz i Sudetenland. På denne måten bidro han til å redde mer enn 1 000 mennesker fra deportasjon og sannsynlig død.

Avviklingen av leiren

Da sovjetiske styrker nærmet seg Kraków sommeren 1944, begynte SS å avvikle Płaszów.

Fanger ble sendt til blant annet Auschwitz-Birkenau og Gross-Rosen og til konsentrasjonsleirer i Tyskland og Østerrike.

Samtidig forsøkte tyskerne å skjule sporene etter forbrytelsene. Massegraver ble åpnet, og likene ble gravd opp og brent.

Den 15. oktober 1944 ble minst 1 500 jødiske fanger sendt til Gross-Rosen.

De siste fangene

Ved begynnelsen av 1945 var bare noen hundre fanger igjen i Płaszów.

Den 14. januar 1945 ble de siste 636 fangene drevet ut av leiren og sendt i retning Auschwitz.

Fem dager senere rykket sovjetiske styrker inn i Kraków. Płaszów var da allerede tømt.

Płaszów i dag

Det tidligere leirområdet ligger i dag som et stort åpent landskap sør for Kraków sentrum.

Spor etter leiren og de jødiske gravplassene finnes fortsatt i landskapet. Minnesmerker markerer historien og menneskene som ble holdt fanget og drept her.

Arbeidet med å bevare og formidle området som minnested bygger på historisk forskning, arkeologiske undersøkelser og vitnesbyrd fra tidligere fanger.