Livet i Norge

30. mai 2006 var første dag for meg i Norge. Denne dagen ble jeg glad og jeg opplevde noe rart også. Først så jeg mange hyggelige mennesker som jeg ikke har sett før og hørte et spesielt språk.

Min snille kontaktperson hentet meg og min familie i Kristiansand. Hun hadde med mat, frukt, vann og bleier. Hun var sammen med en venn fra Burma og han tolket for oss.

Da vi kom til Risør ventet noen venner, som er fra Burma, på oss med burmesisk mat.

Leilighet, senger, sofa, stoler, tv, mobiltelefon, kjøleskap, komfyr, tepper, puter, radio, klokke, strykejern var allerede der for min familie.
Mine barn koste seg med fine leker som de fikk fra flyktningkontoret.
Selv om vi var veldig trøtte kunne vi ikke sove fordi sola ikke gikk ned. Det var veldig lyst, og det var rart for meg.

Kjøleskapet var fylt med matvarer og drikkevarer. Det var første gang jeg spiste brød. Jeg likte det ikke fordi jeg spiste bare brød, ikke pålegg. – Jeg viste ikke at nordmenn spiser brød med pålegg.
Nå spiser jeg brød med deilig pålegg hver dag til frokost og lunsj.

Flyktningkontoret kjøpte klær, sko, barnevogn og hjalp familien med alt vi trengte. Min gang ble fylt med sko, og det var rart fordi i Burma bruker vi samme sko hele året.
-De kjøpte sekker for å bære bøker og nister sånn at vi kunne gå på skolen.
-De hjalp min familie med å gå til nav-kontoret, helsestasjonen og politistasjonen.

Mine barn får lov å gå i barnehage og på skole fem dager i uka. Jeg og min mann går på norskkurs tre dager i uka og to dager i uka på språkpraksis.
Jeg har snille kollegaer.

Jeg trives veldig godt i Norge, men jeg savner veldig mamma, pappa, søsken, nieser og nevø som bor i flyktningleiren.

Jeg er blitt kjent med mange mennesker i Risør i løpet av de to åra jeg har bodd her. Jeg treffer venner til barna mine og deres foreldre. På skolen og i barnehagen møter jeg og snakker med mange folk.
Baptistkirken i Risør har tatt godt imot oss og vi har fått mange gode venner der.

Mitt håp er at jeg får en jobb hvor jeg trives og har gode kollegaer, sånn kan vi skape et godt og trygt liv i Norge for min familie.

Selv om min familie er trygge i Norge tenker jeg mye på familie og folk i Burma, spesielt nå i disse vanskelige tider etter syklonen. De trenger hjelp fra oss! Jeg håper mange benytter anledningen i dag til å støtte hjelpearbeidet i Burma.

Jeg takker den norske konge, dronning og alle nordmenn, både voksne og barn, for at vi har fått lov til å komme til Risør å være en trygg familie.
Tusen, tusen hjertelig takk for i dag!