Livet i flyktningleir

Av Moo Moo Rah

Internally Displaced People er mennesker som lever på grensen mellom Burma og Thailand. Da kan ikke oppholde seg lenge på samme plass fordi soldater fra hæren jager menneskene på flukt. De kommer og brenner hus, setter fyr på rismarker og skyter folk. FN kan ikke komme til for å hjelpe. Derfor sliter de med sykdom og sult.

Thailand vil ikke ta imot flyktninger, men FN snakket med Thailand og de signerte en avtale om at det skulle bli flyktningleirer.

Det er bedre å bo i en flyktningleir enn å bli skutt og drept av soldater fra den burmesiske hæren.

Livet er allikevel vanskelig i en flyktningleir. Flyktningene får utdelt ris, salt og chili, fiskepasta (fisk som blir lagt ned med salt og vann i bøtter for å gjære), gule bønner og kull. Dette er det de får å spise hver dag. FN har lagt inn rør med vann fra elver. Etter år 2004 fikk flyktningene også mel.

Flyktningene har ikke noen spesiell inntekt. De har derfor ikke penger. Flyktningene ønsker å tjene penger til annen mat og klær. Det trengs arbeidere på utsiden av flyktningleiren og mange vil jobbe der selv om lønnen er lav. Leiren er inngjerdet med piggtråd eller stokker. Den er bevoktet slik at ingen skal slippe ut. Blir du tatt utenfor kan du få bot eller du kan i verste fall miste livet. Den eneste måten å slippe lovlig ut på er å betale vaktene penger. 

Mange mennesker ser på Thailandske mennesker på utsiden av leiren som lever i frihet. De ønsker seg frihet, å kjøpe seg bedre ting og mat. Derfor rømmer mange flytninger fra leirene til de store byene. Der jobber de for rike menn. De får dårlig lønn. Noen av eierne er snille. De betaler avtalt lønn. Andre betaler for lite, og når flytningene klager på lønna blir de drept. Det er mye korrupsjon mellom innbyggere i Thailand og flytninger.

NGO (Non Government Organisation)
Noen flyktninger har fått jobb i flyktningleirer. NGO’er betaler for skole, sykehus, vann og noe sosiale behov. Noen får små inntekter fra jobbene. Noen jobber som helsesøster og har kontroll av gravide.

Sykepleiere har mange oppgaver i leiren. De jobber på klinikken. For å bli sykepleier må de gå to år på skole og ha praksis i 1 år. NGO’er betaler for utdanningen, de betaler penger slik at de som skal på skolen kommer ut av leiren. De som har lærerutdanning fra burma kan jobbe som lærere på skolen i leiren.

Det er barneskole, ungdomsskole og videregående skole i leiren. De som vil ha høyere utdanning må ut av leiren og det er ikke lov av thailandske myndigheter.

NGO’er ønsker å hjelpe, men det er ikke alltid Thailand tillater dette. Det påvirker flyktningenes helse. For eksempel ønsker NGO’er å bygge et stort sykehus. Thailand nektet dem det selv om NGO’ene hadde penger nok. Dermed endte NgO’ene opp med å bygge et lite sykehus. Det klarer ikke å dekke alle behov.   

Thailand beskytter ikke flyktningene så godt. Det gjør at soldater fra den burmesiske hæren kan snike seg inn i flyktningleiren som ligger rett ved frensen og drepe mange mennesker. I 1997 ble noe av 3-4 flyktningleirer brent ned at soldater fra det Burmesiske diktaturet. Mange ble såret og drept.

Flyktningene har nesten ingen rettigheter. De må hele tiden rette seg etter det myndighetene i Thailand sier. For eksempel hvis flyktningene vil ha Burmesisk nyttårsfeiring, må de spørre myndighetene om lov først. Hvis de ikke får lov blir det ingen feiring. Et annet eksempel skjedde i 1999. Alle lys måtte slukkes før kl. 21. Det var problematisk for studenter som ville lese til eksamen.

Jeg bodde i Thailand. Der forstod jeg ikke så mye hvor dårlig jeg ble behandlet. Da jeg kom til Norge skjønte jeg endelig hvordan mennesker skal bli behandlet. I Thailand ble jeg behandlet som et dyr. Nå føler jeg meg som et menneske.

Livet som flytning i flyktningleir er som en plante som lever i skyggen. Den kan ikke vokse seg stor som de andre…