Auschwitz I Stamlager

25. januar 1940 valgte naziregimet ut den lille byen Oswiecim noen mil fra Krakow. Byen, som hadde fått det tyske navnet Auschwitz etter nazistenes okkupasjon av Polen, var et viktig knutepunkt på det europeiske jernbanenettet. Dessuten hadde den en tom militærleir det ville være enkelt å bygge ut og å isolere fra omverdenen. Naziledelsen så derfor mulighetene for å etablere en konsentrasjonsleir her.

Heinrich Himmler gav i april ordre om å etablere en arbeidsleir i den tidligere polske kasernen. Denne første hovedleiren fikk navnet Auschwitz I, og besto av etter hvert 28 bygninger. Flere av bygningene kunne tas i bruk slik de var. Allerede i mai var leiren etablert. Den var beregnet på å forvare rundt 10.000 politiske fanger. Nazi-myndighetene utplasserte fortløpende fangene på tvangsarbeid for å utvide leiren. I løpet av det første året ble det ryddet en sone på ca 40 kvadratkilometer for fremtidig bruk. 

Over hovedporten i Auschwitz I, stod ordene "Arbeit Macht Frei" (arbeid gjør deg fri). Dette skulle narre fangene til å tro at hardt arbeid ville resultere i deres frihet. I virkeligheten var tanken at de skulle jobbe så lenge nazistene kunne bruke dem, deretter skulle de tas av dage. Fangenes arbeidsdag var 12 timer lang.

I begynnelsen av juni 1940 ble de første polske politiske fangene fraktet til Auschwitz fra andre konsentrasjonsleire. I månedene som fulgte kom hele tiden nye fangetransporter. 1. mars 1941 var det 10.900 fanger i leiren.
Utover året økte antallet til gjennomsnittlig mellom 13.000 og 16.000 fanger, men i 1942 kom antallet opp i 20.000.

I Auschwitz I var også kommandantens kontor og bolig, administrasjonsbygget, kjøkken, sykestue, vaktstasjonen, ett gasskammer og krematorium, Gestapoleiren, legekontoret og avdeling for medisinske eksperimenter. Flere brakker huset de kriminelle i leiren. En av brakkene hadde også en egen rettssal, hvor fangene ble stilt for retten. Utfallet var som oftest dødsdom. Etter domsavsigelsen ble de ført ut en sidedør, til henrettelsesplassen i det sørvestlige hjørnet av leiren. Her ble de skutt.
Auschwitz I var omgitt av dobbelte elektriske piggtrådgjerder og ni vakttårn.

Se kronologisk oversikt

Rudolf Höss

1. mai 1940 ble Rudolf Höss kommandant for Auschwitz. Han bodde selv i leiren med kone og fem barn.
I årene 1940–43 var han den overordnede sjefen. I denne perioden administrerte han drapene på et stort antall jøder, i tillegg til andre uønskede personer i Det tredje rike.

Han opplyste selv at absolutt lydighet og streng disiplin til fordel for staten falt ham naturlig. Han ankom Auschwitz i slutten av april full av pågangsmot.

Hensikten helliget alle midler. Da han gikk tom for piggtråd under byggingen av leiren, sørget han for at det som manglet ble stjålet. De første fangene i Auschwitz var 30 "velprøvde medarbeidere" fra hans tid i Sachsenhausen.
Splitt og hersk var hans metode. Veteranfangene ble kapoer, det vi si fanger med administrative oppgaver som å holde oppsyn og å være arbeidsledere. De fikk bedre mat enn andre fanger i leiren, og målsydde klær. Kapoene ble ofte hatet av sine medfanger.

Da Himmler inspiserte leiren 1. mars 1941 ble det besluttet at Höss skulle starte en massiv ekspansjon, og bygge en ny leir. Denne skulle ha plass til 125.000 russiske krigsfanger. I motsetning til arbeidsleiren Auschwitz I var Auschwitz II Birkenau en ren utryddelsesleir.

I likhet med de fleste tyske konsentrasjonsleirene, ble Auschwitz oppbygd for å tjene tre formål:

1) Internere fiender av nazistenes ideologi, og oppholde dem i leiren på ubestemt tid.

2) Å ha tilgang på tvangsarbeidere for bruk i regimets krigsindustri, fabrikkanlegg, våpenproduksjon og annen krigsrelaterte produksjon.

3) I en gitt situasjon et sted hvor man effektivt - og for alltid - kunne fjerne grupper som ikke passet inn i Det tredje riket.

Etter hvert ble det satt i verk en mekanisert utryddelse av hele folkegrupper, deriblant jøder.

Auschwitz brukes ofte som samlebetegnelse for:
Auschwitz I, den opprinnelige hovedleiren.
Auschwitz II-Birkenau, som også fungerte som utryddelsesleir, og
Auschwitz III-Monowitz ("Bunaleiren"), som var en arbeidsleir.

Fangene i Auschwitz måtte arbeide på store gårdsanlegg i nærheten og i kullgruver, steinbrudd, og i våpenindustrien.

Fangene ble registrert og tatovert med identifikasjonsnummer på sin venstre arm i Auschwitz I. De ble deretter oppdelt i ulike arbeidskommandoer og satt til tvangsarbeid ved hovedleiren eller andre steder i Auschwitzkomplekset, inkludert underleirene.

Mellom 1942 og 1944, etablerte SS-myndighetene i Auschwitz en rekke underleirer. Generelt ble de underleirene som produserte eller bearbeidet landbruksvarer administrativt underordnet Auschwitz-Birkenau. Underleirer hvor fangene ble utplassert i industrikomplekser og våpenproduksjon eller i kullgruvedrift og steinbrudd lå administrativt under Auschwitz-Monowitz.

Liste over underleirer i Auschwitz

Seleksjon

Med jevne mellomrom valgte SS-legen ut fanger som var for svake eller syke til å arbeide videre, de ble transportert til Auschwitz-Birkenau og drept i gasskammeret der.Auschwitz I hadde også et gasskammer. Ingen vet eksakt hvor mange som ble henrettet eller døde av sykdom og utmattelse i denne leiren. Vårt tidsvitne – Arne Brattli –ble internert i Auschwitz den 29. juli 1944, og var der som fange til den 18. januar året etter. Han forteller hvordan han selv opplevde det da han som slavearbeider måtte møte til seleksjon.

Höss fikk hovedansvaret for nazistenes jødeutryddelse

Rudolf Höss stod bak effektiviseringen av utryddelsesapparatet. I Auschwitz i begynnelsen av september 1941 ble blåsyrepreparatet Zyklon B for første gang brukt til gassing av mennesker. SS-folkene testet Zyklon B-gass ved å drepe 600 sovjetiske krigsfanger og 300 andre syke eller svake sivile fanger.
Zyklon B var det kommersielle navnet for krystallinsk hydrogen cyanid gass. Det var et insektmiddel produsert av I.G. Farben. I.G. Farbenindustrie er en forkortelse for ”Interessengemeinschaft der Deutschen Teerfarbenindustrie” og var i sin tid verdens største kjemikonsern, vel kjent for sin omfattende forskning. Før og under den annen verdenskrig var I.G. Farben et svært viktig selskap for det nazistiske styret. Fabrikkene deres produserte bl.a. ammunisjon, sprengstoff, syntetisk gummi og - bensin, og den første nervegassen i tillegg til Zyklon B.
I.G. Farben Auschwitz-fanger til slavearbeid i sine fabrikker og hadde i alt over 80 000 krigsfanger og tvangsarbeidere i sin tjeneste. (Etter 2. verdenskrig ble flere av konsernets ledere dømt for krigsforbrytelser.)

Eksperimentet med å benytte gass til henrettelse av fanger var i nazistenes øyne en stor suksess. Höss var beroliget fordi de ble spart for blodbadene i forbindelse med skyting. For ham var det gjerningsmannen som skulle spares. Når han beklager drapene, har det ikke med ofrene å gjøre, men fordi hele verden har lagt Tyskland for hat på grunn av masseutryddelsen av jødene.

Historikeren Martin Broszat har studert kommandant Höss, og han er meget konsis i sin konklusjon:
-Den egosentrisitet som er så egen for ham, får ham til å omgjøre et lumskt mord på vergeløse barn til en morders indre tragedie.

Etter de vellykkede forsøkene ble det bygd opp et større, permanent gasskammer og krematorium i en egen bygning, et lite steinkast fra kommandantboligen.

Auschwitz-komplekset utvides

17. juli 1942 besøkte Heinrich Himmler leiren for å inspisere byggearbeidene av blant annet 4 store gasskammer og krematorier (det første krematoriumet/gasskammeret stod ferdig 22. mars 1943). Samtidig benyttet han anledningen til å følge prosessen med gassing 449 nederlandske jøder i Bunker 2, kalt ”det hvite hus”.

Samtidig ga Himmler ordre om å få fortgang i utbyggingen av Birkenau, slik at de jødiske fangene som ikke lenger var i stand til å arbeide, hurtigst mulig kunne tilintetgjøres. Dagen etter kom ordren om at alle jøder innenfor Generalguvernementet for de okkuperte polske områder skulle være drept innen årets utgang.

I Auschwitz ble det i 1942 og 1943 brukt over 20.000 kg Zyklon B i gasskamrene. (Iflg. kommandant Höss trengtes 5 - 7 kg for å drepe 1.500 mennesker).

Den nye kommandanten

Rudolf Höss hadde kommandoen i Auschwitz fram til 1. desember 1943. Da ble han utnevnt til sjef for Amt D I i SS Wirtschaftsverwaltungshauptamt (WVHA). Her fikk han blant annet overoppsynet med konsentrasjonsleirene og var med på å utrede metoder for massedrap. Han introduserte der Zyklon B som han allerede hadde testet ut i Auschwitz. I forbindelse med den nye stillingen ble han også assistent for WVHAs leder, generalløytnant Richard Glücks.

I Auschwitz tok nå oberstløytnant Arthur Liebehenchel over kommandoen - 42 år gammel. Han kom med i det nazistiske partiet i 1932 og fikk medlemsnummer 39 254. Han gikk inn i SS, og ble adjutant i Lichtenburg konsentrasjonsleir. Mer erfaring fikk han da han ble overflyttet til konsentrasjonsleirene i Berlin-området.
 
Under hans ledelse ble de verste torturmetodene avskaffet i Auschwitz, men seleksjon av nyankomne fanger fortsatte. Da Höss igjen, etter Himmlers personlige anbefaling, overtok kommandoen i Auschwitz ble det synlig for alle at naziregimet var svært misfornøyd med forgjengerens ledelse. Liebehenchel ble bl.a. kritisert for å ha avskaffet tystesystemet i leiren.
19. mai 1944 ble han forflyttet til Majdanek og var der fram til 22. juli 1944. Ved krigens slutt, ble han arrestert av den amerikanske hæren og utlevert til Polen. Etter å ha blitt dømt i ”Auschwitz Trial” i Kraków, ble han dømt til døden og henrettet ved henging 28. januar 1948.

De ungarske jødene

Höss ble pålagt hovedansvaret for den praktiske gjennomføringen av deportasjonen Adolf Eichmann planla for de ungarske jødene. Mottaket av, og drapene på disse skulle foregå i Auschwitz II Birkenau. Operasjonen ble kjent som Aktion Höß.

8. mai 1944 var Rudolf Höss tilbake i Auschwitz. Ikke mange dagene etter kom de første transportene med ungarske jøder. Les om vår beskytter Blanche Major.

Rudolf Höss ble pågrepet og dømt til døden i Krakow i mars 1947. Han ble hengt i en galge mellom gasskammeret og tjenesteboligen han hadde disponert i Auschwitz.
Mer om Rudolf Höss (wikipedia)

Ledere i Auschwitz:

Josef Kramer

SS kaptein Josef Kramer var en av lederne i Auschwitz fra midten av mai til november 1944. I mai 1944 ble han utsett til å lede gasskamrene i Auschwitz konsentrasjonsleir, en stilling han hadde inntil desember 1944, da han ble kommandant av Bergen-Belsen konsentrasjonsleir.
I Auschwitz ble Kramer raskt beryktet som en hard arbeidsleder blant sine underordnede. Han skydde ingenting for å få gjennomført sine oppgaver. Under rettssaken etter krigen vitnet den tiltalte legen Dr. Franz Lucas. Han fortalte at han hadde forsøkt å slippe unna oppgaven som seleksjonsleder for en av gruppene med ungarske jøder. Han protesterte på det sterkeste, men ble skarpt avvist av Kramer med trusselen:
"Jeg vet du er under etterforskning for å ha favorisert fanger. Hvis du ikke øyeblikkelig går til seleksjonsrampen og gjør din jobb, skal jeg få deg arrestert på flekken for ordrenekt”.

Karl Fritzsch

SS Kaptein, Karl Fritzsch var en av de som ble foreslått da eksperimentene med Zyklon B-gass startet. Karl Fritzsch var født i Bøhmen og var sønn av en byggmester. Han fikk aldri en normal skolegang, fordi familien stadig måtte flytte på jakt etter arbeid. I 1930 sluttet han seg til nazipartiet, for å gjøre en karriere i SS. Han fikk sitt ønske oppfylt og ble i første omgang sendt for å tjenestegjøre i Dachau konsentrasjonsleir. (1934) I mai 1940 ble han videresendt til Rudolf Höss i Auschwitz. Her fikk han raskt rykte som leirens store djevel.

Ved oppstillingen den 29. juli i 1941 juli fant SS-folkene ut at det manglet tre fanger, og Fritzsch bestemte at som straff for dette skulle han plukke ut 10 tilfeldige fanger som ble låst inn i en celle, i kjelleren i blokk 11 eller 13. Der skulle de holdes innesperret til de døde av sult. En av dem var Franciszek Gajowniczek. Han ble fullstendig ute av seg og ropte fortvilet: ”Da vil jeg jo aldri mer få se min familie igjen!”.Da gikk den fransiskanske presten Maximilian Kolbe fram og tilbød seg å ta hans plass. Etter over to uker i dødscellen var bare Kolbe i live. Nå skulle cellen brukes til nye fanger og Kolbe ble drept i den underjordiske bunkeren med en dødelig injeksjon fenol. (Kolbe ble senere erklært helgen av pave Johannes Paul II)

Fritzsch var tilhenger av psykologisk tortur. Den tidligere Auschwitz-fangen - Karol Świętorzecki – glemmer aldri den første julaften han var i leiren. Det var i 1940. Nazistene hadde satt opp et juletre, med elektrisk lys ved appellplassen.
Ved siden av treet la de likene av fanger som hadde dødd på arbeidskommandoen, eller frosset i hjel under oppropet. Lagerführer Karl Fritzsch pekte på de døde, og forkynte at dette var en julegave til fangene. Samtidig la han ned forbud mot at de fikk synge polske julesanger.
Ifølge Höss, var det Fritzsch som først kom på ideen om å bruke Zyklon B gass til massehenrettelse av fangene. Mens Höss var borte på en offisiell reise i månedsskiftet august/september 1941, prøvde Fritzsch ut effekten av Zyklon B på sovjetiske krigsfanger, i cellene i kjelleren av bunkeren. I de følgende dagene utførte Fritzsch flere forsøk med gass på andre ofre i nærvær av Höss. Dette la grunnlaget for nazistenes massemord i Auschwitz.

15. januar 1942, ble Fritzsch overført til Flossenbürg. I begynnelsen av august og fram til oktober 1942 var han midlertidig sjef for denne leiren. Et år etter ble han arrestert etter en intern korrupsjonsetterforskning av SS. En SS domstol dømte ham også for drap. Som straff ble han overført til fronten, og ble plassert i SS-Panzer Grenadier Ersatzbatallion 18.
Til tross for spekulasjoner på at han omkom i slaget om Berlin, er hans endelige skjebne fortsatt ukjent. Sovjetiske kilder hevder at MI-6 fanget ham i Norge.

Irma Grese

I Auschwitz var det også flere kvinnelige ledere. En av dem var Irma Grese. (Hun var ansatt ved konsentrasjonsleirene Ravensbrück, Auschwitz og Bergen-Belsen.) I Auschwitz hadde hun den nest høyeste stillingen blant kvinner i leiren. Hun var ansvarlig for rundt 30.000 jødiske kvinnelige fanger. Grese torturerte fangene både psykisk og fysisk. Hun bar alltid med seg en pisk og en pistol som hun aldri nølte med å bruke. Hun var også med i utvelgelsen av fanger som ble sendt til gasskamrene eller som ble brukt til dødelige, medisinske eksperimenter.
Hun brukte hunder til å disiplinere fangene. Vitner har også fortalt om en episode der Grese bandt sammen bena til en kvinne som skulle føde.
22 år gammel ble Grese henrettet ved henging sammen med ti andre ansatte ved Auschwitz og Bergen-Belsen. Blant annet ble Josef Kramer henrettet samme dag.

Medisinske eksperimenter

I Auschwitz I, utførte SS-leger medisinske eksperimenter på sykehuset - Block 10. Legene plukket ut fangene de trengte til forsøkene. De gjennomførte pseudovitenskapelige forskning på spedbarn, tvillinger og dverger. På voksne utførte de tvangssteriliseringer og hypotermi- eksperimenter. Den mest kjente og beryktede av disse legene var SS kaptein Dr. Josef Mengele som drev med brutale forsøk på barn og tvillinger.

Mengele fikk det lite tiltalende kallenavnet "Dødsengelen". Han drev en lang rekke groteske "medisinske" forsøk. Mengele ble ansatt i Auschwitz den 30. mai 1943 som lege ved sigøynerleiren. Han brukte sin stilling til en rekke eksperimenter med tvillinger, og deltok som "lege" på seleksjonsplassen hvor han sendte tusenvis av fanger i døden.
Noen av de verste av hans eksperimenter, var de såkalte siamesiske tvillingforsøkene. Han sydde tvillinger sammen uten bedøvelse for å lage siamesiske tvillinger. Det kunne gå opptil 3 døgn før de døde - av smertene.
Andre "forsøk" var å sy strå og gress inn i beina på folk, og injiserte vann og olje i blodårene, og han forsøkte å finne ut hvor lenge jødene kunne oppholde seg i iskaldt vann før de døde. Heller ikke de minste unngikk hans "eksperimenter". Han gjorde forsøk på å finne ut hvor lenge en baby kan klare seg uten mat. Josef Mengele ble aldri fengslet. Han fikk hjelp til å flykte til Brasil hvor han ble erklært død i 1987.

Steriliseringsprosjekt med Dr. Carl Clauberg

7. juli 1942 drøftet Himmler med tyske leger hvordan jødiske kvinner kunne steriliseres. I den forbindelse fikk SS-legen og medisinprofessoren Carl Clauberg (1898 - 1957) en tillatelse, undertegnet Himmler, til å foreta eksperimenter med sterilisering i Auschwitz. 10. juli dro Clauberg, etter Himmlers ønske, i stedet til Ravensbrück for å starte steriliseringen av jødiske kvinner. Himmler ville vite hvor lang tid det tar å "behandle" 1.000 kvinner. Året etter er Clauberg på plass i Auschwitz med sine avskyelige eksperimenter.

Frigjøringen av Auschwitz

I januar 1945 nærmet sovjetiske styrker seg Auschwitz-komplekset og SS begynte evakuering. Nesten 60.000 fanger ble tvunget til å marsjere vestover for å komme vekk fra Auschwitz.
Tusenvis hadde blitt drept i leirene i dagene før dødsmarsjene startet. Titusener av fanger, de fleste jøder, ble tvunget til å marsjere mot vest, sammen med fanger fra underleirer sør for Auschwitz, som Jawischowitz, Tschechowitz, og Golleschau.

SS-mannskapene skjøt alle som falt, eller ikke orket å gå lenger i det iskalde været. Det er anslått at minst 3.000 fanger døde bare på vei til Gliwice, og at så mange som 15 000 fanger døde under evakueringen fra Auschwitz og underleirene.
Ved ankomst i Gliwice og Wodzislaw, ble fangene satt på uoppvarmede godstog og fraktet til konsentrasjonsleire i Tyskland, spesielt til Flossenbürg, Sachsenhausen, Gross-Rosen, Buchenwald, Dachau, og også til Mauthausen i Østerrike. Togturen varte i dagevis. Uten mat, vann, eller tepper, var situasjonen grusom. Mange av fangene døde under slike transporter.

27. januar står den Røde Arme ved portene til Auschwitz I, Auschwitz II Birkenau og Monowitz. De finner 7.650 overlevende som ikke SS-bødlene rakk å drepe. De finner også 350.000 herredresser, 837.000 kvinneklær, 43.500 par sko - og ca 7 tonn menneskehår - klargjort for transport til Tyskland.

Kilder:

Samtaler med tidsvitner som overlevde oppholdet i Auschwitz:
Brattli, Arne
Major, Blanche
Gross, Zygmunt

Auschwitz.org
Wikipedia.org
HL-senteret.no
Yadvashem.org