Auschwitz I – hovedleiren
25. januar 1940 valgte naziregimet ut den lille byen Oświęcim noen mil fra Krakow. Byen, som hadde fått det tyske navnet Auschwitz etter nazistenes okkupasjon av Polen, var et viktig knutepunkt på det europeiske jernbanenettet.
Dessuten hadde byen en tom militærleir det ville være enkelt å bygge ut og isolere fra omverdenen. Naziledelsen så derfor muligheten for å etablere en konsentrasjonsleir her.
Heinrich Himmler gav i april ordre om å etablere en arbeidsleir i den tidligere polske kasernen. Denne første hovedleiren fikk navnet Auschwitz I og besto etter hvert av 28 bygninger.
Allerede i mai var leiren etablert. Den var beregnet på rundt 10 000 politiske fanger. Fangene ble satt til tvangsarbeid, blant annet med utvidelsen av leiren.
I begynnelsen av juni 1940 ble de første polske politiske fangene fraktet til Auschwitz. I månedene som fulgte kom stadig nye fangetransporter.
Auschwitz-komplekset
Auschwitz brukes ofte som en samlebetegnelse for flere leirer:
- Auschwitz I – den opprinnelige hovedleiren.
- Auschwitz II-Birkenau – som også fungerte som utryddelsesleir.
- Auschwitz III-Monowitz – arbeidsleiren også kjent som Bunaleiren.
Mellom 1942 og 1944 etablerte SS-myndighetene i Auschwitz også en rekke underleirer.
Norsk historie
Norske fanger i Auschwitz
Flere grupper av fanger deportert fra Norge ble sendt til Auschwitz-komplekset. Den største gruppen var norske jøder, men også norske romer og politiske fanger fra Norge ble sendt til Auschwitz.
Ifølge Norsk digitalt fangearkiv ble 772 jødiske nordmenn deportert til Auschwitz-Birkenau. 37 av dem overlevde. Arkivet oppgir også at 66 norske romer ble deportert til Auschwitz.
Blant de norske politiske fangene var Arne Brattli. Han ble internert i Auschwitz 29. juli 1944 og satt der som fange frem til 18. januar 1945. Brattli ble senere et av Aktive Fredsreisers tidsvitner og fortalte om sine opplevelser som fange.
Rudolf Höss
1. mai 1940 ble Rudolf Höss kommandant for Auschwitz. Han bodde i området ved leiren sammen med sin kone og fem barn.
I årene 1940–1943 var han den overordnede sjefen for leiren. Under hans ledelse ble Auschwitz kraftig utvidet.
Da Heinrich Himmler inspiserte leiren 1. mars 1941 ble det besluttet å starte en omfattende ekspansjon og bygge en ny leir.
Seleksjon og massedrap
Med jevne mellomrom valgte SS-leger ut fanger som ble vurdert som for svake eller syke til å arbeide videre.
Auschwitz I hadde også et gasskammer. Senere ble Auschwitz-Birkenau det sentrale stedet for massedrap i Auschwitz-komplekset.
I begynnelsen av september 1941 ble Zyklon B prøvd ut på sovjetiske krigsfanger og andre fanger i Auschwitz.
Auschwitz-komplekset utvides
I 1942 ble utbyggingen av Auschwitz-Birkenau ytterligere intensivert. Samtidig ble deportasjonene til Auschwitz stadig mer omfattende.
Auschwitz utviklet seg til et stort system av hovedleirer, underleirer, arbeidssteder og industrianlegg.
Ledelsen i Auschwitz
Josef Kramer
Josef Kramer var en av lederne i Auschwitz i 1944. Han ble senere kommandant i Bergen-Belsen.
Karl Fritzsch
Karl Fritzsch kom til Auschwitz i 1940 etter tidligere tjeneste i Dachau. Han hadde en sentral rolle i leirorganisasjonen under Rudolf Höss.
Irma Grese
Irma Grese tjenestegjorde blant annet i Ravensbrück, Auschwitz og Bergen-Belsen. Hun hadde en ledende stilling blant de kvinnelige vaktene i Auschwitz.
Medisinske eksperimenter
I Auschwitz I utførte SS-leger medisinske eksperimenter på fanger, blant annet i blokk 10.
Josef Mengele er en av de mest kjente legene knyttet til disse eksperimentene. Også Carl Clauberg gjennomførte steriliseringsforsøk på fanger.
Frigjøringen av Auschwitz
I januar 1945 nærmet sovjetiske styrker seg Auschwitz-komplekset. SS begynte evakueringen av leirene, og titusener av fanger ble tvunget vestover.
Mange døde under disse såkalte dødsmarsjene og under transportene videre til andre konsentrasjonsleirer.
27. januar 1945 nådde Den røde armé Auschwitz I, Auschwitz II-Birkenau og Monowitz.
Kilder og videre lesning
Den opprinnelige artikkelen bygger blant annet på samtaler med tidsvitner som overlevde opphold i Auschwitz:
- Arne Brattli
- Blanche Major
- Zygmunt Gross
Andre kilder og videre lesning: Norsk digitalt fangearkiv (Fanger.no), Auschwitz-Birkenau State Museum, HL-senteret og Yad Vashem.
Sist faglig gjennomgått: oktober 2026