Bernt Hagtvet mottok Fangenes Testament

Av Inger Stavelin

Den første utdelingen av Fangenes Testament

Professor i statsvitenskap Bernt Hagtvet fikk fredsforskningsprisen «Fangenes Testament» under et tredagers fredsarrangement i Risør i midten av juni.

– Prisen er en oppmuntring til meg personlig, men også til hele forskersamfunnet. Den er en ære for universitetet, og et tegn på den voksende anerkjennelsen universitetet har fått i fredsarbeidet, sier Hagtvet.

Prisen var helt nystiftet og ble delt ut av Institutt for fredsforskning (PRIO). Det var Aktive Fredsreiser som hadde tatt initiativ til og finansierte prisen, men overlot til PRIO å velge ut kandidater.

Prisen besto av et håndmalt diplom, en medalje og 50 000 kroner.

– Vi hadde oppe flere andre navn, både nasjonale og internasjonale. Men da det kom til stykket, var vi ikke i tvil om at det var Bernt Hagtvet som skulle ha prisen, sa seniorforsker Henrik Syse da han overrakte prisen i Risørhuset.

Prisen skulle deles ut hvert år, og ble sett på som en akademisk pris som i stor grad ville bli gitt til forskere eller andre som gjorde forskningsstoff tilgjengelig.

Hagtvet takket for prisen

Henrik Syse påpekte at også forskere hadde sagt at gasskamrene ikke fantes, og at nazistenes utryddelsesleirer var noe som var funnet på i ettertid. Han understreket derfor det ansvaret forskerne har for å legge fram og dele av sin faktiske kunnskap.

– Jeg har bare gjort det jeg har hatt lyst til, sa Hagtvet da han takket for prisen.

Hans forskertrang hadde vært drevet av spørsmålet om hvordan fascismen kunne slå gjennom i et sivilisert åndssamfunn som Tyskland.

– Hvorfor var nazismen så besnærende og forførende? Den var forkledd som godhet, på en måte som appellerte dypt til mange. Det gir oss en utfordring om å alltid undersøke nøye, sa han.

Hagtvet var blant annet kjent gjennom aviskronikker og debatter, som forfatter av bøker om fascisme og menneskerettigheter, som forskningssjef ved Programmet for Menneskerettighetsstudier ved Chr. Michelsens Institutt i Bergen og som professor ved Universitetet i Oslo siden 1994.

Mange kjente ham også som en av forkjemperne for at Quislings hjem på Bygdøy, Villa Grande, skulle bli Holocaust-senter.

Ideen kom fra Tollef Larsson

Fangenes Testament ble opprettet etter en idé av den tidligere konsentrasjonsleirfangen Tollef Larsson. Han ønsket å få fram mer kunnskap til folk flest om fredsskapende prosesser.

– Jeg har spurt meg selv om JEG kunne vært i stand til å gjøre det samme som nazistene gjorde under krigen, hvis jeg hadde vært i en lignende situasjon. Hvis svaret er ja, er det viktig å bygge opp en beredskap i oss, slik at vi ikke gir etter for det, sier Tollef Larsson.

Daglig leder Helga Arntzen i Aktive Fredsreiser grep fatt i ideen da Larsson luftet den for henne, og hun kontaktet Institutt for fredsforskning. Henrik Syse var også med, og dermed ble prisen opprettet.

Prisen skulle gis til personer eller grupper som hadde gjort noe spesielt for å formidle kunnskap om konflikt- eller fredsskapende prosesser på en forståelig og god måte til folk flest.

Aktive Fredsdager i Risør

Prisen ble delt ut under Aktive Fredsdager i Risør i midten av juni. Dagene var satt av til seminarer og kulturinnslag knyttet til temaet fredsskapende prosesser.

Blant foredragsholderne var Jo Benkow, Thorbjørn Jagland, Tore Frost, Ellinor Major, Tollef Larsson, Blanche Major, Halvdan Eikeland og Knut Henning Thygesen. I tillegg deltok Hagtvet og Syse og 15 kvinner og menn som hadde overlevd konsentrasjonsleirene under krigen.

– Det har vært en fantastisk helg. Dette har gitt nye tanker og ny inspirasjon til å fortsette arbeidet, sa Helga Arntzen.