Året er 1952. Det er snart desember. En gutt på elleve og et halvt år får konstatert lungetuberkulose og blir sendt til sanatoriet på Landeskogen. Det skjer etter at distriktslegen har beordret alle til skjermbildeundersøkelse i Farsund etter et smitteutbrudd i den lille grenda Tosåsstranda ved Åpta. Gutten heter Kåre Harry Johansen. Han håper han skal komme hjem til jul det året. Men oppholdet på Landeskogen skal komme til å vare til neste høst. For i mai året etter, nettopp fylt 12 år, blir Kåre lungeoperert.
Han går gjennom det dramatiske inngrepet de kaller «storoperasjon» som betyr fjerning av flere ribbein på den ene sida av brystkassa. Storoperasjonen, eller «kvisting» som den også ble kalt, var et ekstremt smertefullt inngrep med lange ettervirkninger og få smertestillende medisiner. Det var ubeskrivelige smerter. Ja, smertene var så sterke at da Kåre ei uke etter operasjonen endelig skulle opp på beina for å se på 17. mai-arrangementet ute på Landeskogen, så kom han ikke lenger enn bort til vinduet før han besvimte og to pleiere måtte bære ham tilbake i senga.
Men det er en ting Kåre husker bedre enn noe annet blant alle sterke inntrykk fra Landeskogen. Det er det som skjedde da den 12-årige guttungen fikk beskjed om at han skulle opereres. Det kom en lege inn på baderommet mens han og romkameratene sto og hadde sitt morgenstell. Han husker klokkeslettet og datoene. Det var klokka halv åtte den 10. mai 1953. Legens navn husker han også. Og han husker det ikke med glede. Men alt dette skal vi komme tilbake til seinere.
Det tok lang tid å finne den første gjenlevende «storopererte» sanatoriepasienten – som kan hende er den aller siste? Han er et verdifullt tidsvitne fra en epoke i vår nære forhistorie som nå er i ferd med å gå i glemmeboka som levende fortelling. For blant de nær på 10.000 som var pasienter ved Landeskogen gjennom dets 45 år som sanatorium, er så godt som alle døde. Men for bare tre dager siden fikk jeg tips om enda en 11-12-åring som ble innlagt her i 1954. Reidun Håland fra Mandal er født i 1942, året etter Kåre, og kom på Landeskogen fordi mora hennes også var syk og ble innlagt. Mora ble sendt til operasjon til Ullevål sykehus i Oslo mens unge Reidun var igjen på sanatoriet i flere uker uten mor, sengeliggende, fordi det var slik regimet var da. Pasientene skulle ligge stille i senga og fikk ikke stå opp i det hele tatt. Det var helt forderdelig for ei sportslig jente som både var aktiv med friidrett og turn. Reidun kom også inn en andre gang, i 1956-57. Men da var «liggeregimet» over. Og da var sanatoriet bare halvfylt av pasienter, mens det tre år før hadde vært fullt belegg. «Krigen mot tuberkulosen» var i ferd med å avsluttes.
Folkesykdom og folkesanatorier
Melkekur og melkekyr
Mest som eit slott å sjå til
«Den hvite pest» - arbeiderklassens sykdom
«Nå må du omvende deg til Jesus!»
HVPU for nord og sør
Lykke til!