Strasbourg, 13. mai 2003
Hanne Sophie Greve
De seks nedenfor nevnte kvinnene merker seg alle ut, hver på sin måte, ved vedvarende, krevende og enten særdeles farefull eller særdeles oppofrende innsats for medmennesker og Norge under nazi-åket.
Deres innsats er lysende eksempler på hvordan man med «Troen på livet vårt, menneskets verd» kan bekjempe urett og bygge et bedre samfunn for alle.
Jeg oppfatter disse seks kvinnene som gode forbilder for mitt eget arbeide for menneskets grunnleggende rettigheter.
De seks står samtidig som representanter for de mange av samme gode støpning som enten allerede er gått bort, eller hvis navn jeg ikke kjenner.
Rita Karlsen
Skjulte og hjalp norske motstandsfolk, herunder også radioagenter, og norske på flukt. Åpnet eget hjem for mange av disse og hadde dem boende og i skjul der.
Omtalt i Rolf Dahløs bok Skjebnetråder: En historie om de ukjente krigerne (Oslo: Schibsted, 2001).
Ingeborg Skagenes
Rodde en stor skare flyktninger til eget barndomshjem hvor de ble huset før hun og hennes familie også hjalp dem videre til flukt over Nordsjøen.
Omtalt i Trygve Sørvaags bok Englandsfeber (Bergen: Eide, 2002).
Karla Særvold
Arbeidete for fangene i Ulven konsentrasjonsleir blant annet ved å smugle mat til dem. Hjalp russiske krigsfanger. Drev også utstrakt kurervirksomhet i motstandsbevegelsen.
Omtalt i Arnfinn Hagas bok Det regner i fjellet - : den aktive, illegale, militære motstand i Os, Hordaland, under okkupasjonen 1940-45 (Bergen: Nord- og Midhordland sogelag [Kommisjon: Eide], 1974).
Marie Meling
Lot eget hjem bruke som hovedsentral for trafikken med norske agenter mellom England og Melingsvågen/Øklandsvågen på Bømlo. Utseilingssted blant annet for Blia i november 1941.
Omtalt i Trygve Sørvaags bok Englandsfeber (Bergen: Eide, 2002).
Marit Heimdal
Ved evakuering fra Kristiansand tok hun ansvaret for 12 barn som da var på barnehjem. Hun skapte et hjem for samtlige på egen hytte «Maristua» ved Oggevann (tidligere stasjonsbygd ved Sørlandsbanen). Hun krediteres også for sitt gode virke som sykepleier lokalt under krigen.
Wanda Heger
Bindeledd mellom norske fanger i Sachsenhausen konsentrasjonsleir og utenverdenen. La grunnlaget for at norske konsentrasjonsleirfanger kunne registreres. Av avgjørende betydning bl. a. for at redningsaksjonen med «De hvite bussene» skulle kunne lykkes. Oppsporet de norske fangene som var forsvunnet i «natt og tåke» til Natzweiler konsentrasjonsleir.
Har selv på en beskjeden måte og uten å påberope seg æren for det som derved ble oppnådd, beskrevet de faktiske forholdene i dette arbeidet i boken Hver fredag foran porten (Oslo: Gyldendal, 1984).