Amira Becic
Amira er fra Oslo, men har familie som opplevde Bosnia-krigen på starten av 90-tallet. Under Bosnia-krigen ble det etablert flere konsentrasjonsleirer, og Amiras far satt i to av dem. Som 2. generasjons tidsvitne forteller Amira om hva faren opplevde, og om den etniske rensingen som pågikk.
Intervju med Amira
Hvorfor har du lyst til å bidra som tidsvitne for Aktive Fredsreiser?
Dette er noe jeg bare må gjøre. Jeg opplever det som min samfunnsplikt å fortelle om den etniske rensingen som skjedde i Europa for bare 20 år siden.
Jeg og min søster flyktet hjemmefra sammen, uten mor og far. Vi kom i trygghet hos familie utenfor Bosnia men visste ikke hva som hadde skjedd med familien vår hjemme. Mange måneder etter får vi brev som far sender via røde kors, mens han fortsatt satt i en av konsentrasjonleiren, at han levde. Mine foreldre fortalte i detalj, etter gjenforeningen, om tortur, voldtekt, sult og redsel og konsentrasjonsleire. Vi kom sammen til Norge i desember 1992. Myndighetene i området benekter fortsatt at det skjedde en etnisk rensing den gang. Det er derfor enda viktigere for å formidle historiene, som sitter som støpt i meg.
Hvorfor er det viktig for ungdom å lære om tidligere konflikter?
Først og fremst for mulig refleksjon. Det er viktig for ungdom å lære om diskriminering, fordommer, manglende medmenneskelighet, nasjonalisme og hva som bidrar til utviklingen av holdninger som til syvende og sist kan føre til dehumanisering av mennesker.