FNs tema for dagen er: Investér i kvinner og jenter!

Kvinnedagen 8. mars 2008 – Markering i Fredshuset i Risør

Appell v/Helga Arntzen

Det er en ære for meg å si noen ord i forbindelse med kvinnedagen i dag. Kvinnedagen er meget viktig. Her er det møtt over 60 kvinner som også mener at det er viktig å markere kvinnedagen.

Her i Fredshuset har vi en polsk vaktmester, han har tatt med sin tradisjon fra kvinnedagen i Polen. Alle kvinner i huset her fikk blomster og konfekt. I Polen blir alle kvinner hedret med blomster. Det er hyggelig å bli kjent med andre tradisjoner.

Mange mener at kvinnedagen har utspilt sin rolle i Norge. Vi må huske på at det har gått noen i bresjen for oss, slik at vi har fått stemmerett og utdanning. Vi hadde våre forkjempere. I dag må vi takke nettopp disse forkjempere for sin innsats og for den friheten vi har i dag. Det er mange kvinner i verden som ikke har kommet så langt som kvinnene i Norge og siden Norge er et foregangsland er vi forpliktet til å være solidariske forkjempere for kvinner som trenger sine rettigheter.

En sensasjon og forbilde for hele verden var da Gro Harlem Brundtland utnevnte så mange kvinner i sin regjering.

Selv husker jeg tider hvor vi barna og mor spiste på kjøkkenet mens far fikk servert maten i stua. Det var bittert da far sa til meg at jeg var bare jente og at utdannelse for meg var bortkastete penger. Jeg måtte ut i arbeidslivet som 14 åring. Det er for meg en selvfølge å være solidarisk med kvinner i den 3. Verden som trenger skolegang. I Sutukobas Venner formidler vi 500 fadderbarn. Aktive Fredsreiser støtter utdannelse til 200 barn.

I mitt liv kom det store gjennombruddet, da jeg fikk egne penger og fikk selvtillit nok til å si mine meninger og kraft nok til å gjøre det jeg mente var riktig. Jeg målte alltid mine avgjørelser mot menneskerettighetene og menneskeverd.

Det å investere i kvinner og jenter, betyr å investere i fred, utvikling og sikkerhet.
Dette er bakgrunnen for FNs valg av tema til årets 8.mars markering.
Oppfordringen som går til alle verdens land, er å legge til rette for økonomiske tiltak og endringer som kan sikre reell likestilling mellom kjønnene.

Dessuten har FNs generalsekretær Ban Ki-moon lansert en ny kampanje for å få slutt på vold mot kvinner. Kampanjen skal fortsette helt frem til 2015, året da Tusenårsmålene skal være nådd.

Mer enn en av tre kvinner vil i løpet av livet bli slått, voldtatt eller mishandlet. Vold mot kvinner hindrer både økonomisk og sosial vekst i et land, og mange kvinner forhindres fra å bidra til utvikling på grunn av volden de stadig utsettes for. Med kampanjen håper FNs generalsekretær at vi alle skal få øynene opp for de kostnadene som vold mot kvinner har for menneskeheten.

Den internasjonale kvinnedagen ble første gang markert som en nasjonal kvinnedag i New York i 1908, dette var nøyaktig for 100 år siden. Den gang kjempet kvinnene for stemmerett. Den første internasjonale kvinnekonferansen ble avholdt 1910 i København hvor den tyske sosialdemokraten
Clara Zetkin fikk gjennomslag for å innføre en internasjonal kvinnedag den 8. mars.  I Norge ble kvinnedagen markert første gang i 1915. Under andre verdenskrig fant kvinner hverandre i motstandsbevegelsen og i konsentrasjonsleirer og markerte dagen i all hemmelighet. Den første offisielle markering etter krigen var i 1948.
På tross av at kvinnesaken har vært på den politiske agenda i 100 år, eksisterer det fremdeles store utfordringer når det gjelder rettigheter og muligheter for denne halvparten av verdens befolkning. Derfor er det også i dag behov for en markering av likestilling og kvinners rettigheter.
Men i tillegg til å fokusere på problemer, er det vesentlig å peke på de mange seirene.
Den historiske kvinnekampen har vist at det nytter!

Det er ikke å ta for hardt i å hevde at kampen for kvinners rettigheter har ført til et mer menneskelig samfunn. 
Kjønnsrollene er mindre rigide og den individuelle friheten er blitt større. Også mannsrollen er utvidet og har fått nye og rikere perspektiver.

Selv om utviklingen når det gjelder kvinners rettigheter i Norge har vært ubetinget positiv, finnes det fremdeles vanskelige utfordringer.
Internasjonalt har situasjonen for jenter og kvinner bedret seg på mange områder. Flere jenter begynner på og fullfører skolegang, og kvinnenes tilgang til helsetjenester har økt. Kvinner har stemmerett i nesten alle land, og deltar også i større grad i det politiske liv. Til tross for fremgangen eksisterer meget omfattende utfordringer. Og for de enkeltmenneskene som lider nød eller er utsatt for overgrep, er det ingen trøst i at den globale utviklingen går i riktig retning.
Tallenes tale er klare:

• Majoriteten av verdens 1,3 milliarder fattigste mennesker er kvinner
• To tredjedeler av verdens analfabeter er kvinner
• Bare 16% av parlamentsmedlemmer verden over er kvinner.
• Kvinner tjener gjennomgående mindre enn menn
• Hvert år blir flere millioner kvinner verden over utsatt for menneskehandel til en voksende global sexindustri
• Hvert eneste år blir 2 millioner jenter kjønnslemlestet
• 70% av ofre for krig og konflikt er sivile. De fleste av disse er kvinner og barn.
• 80% av verdens flyktninger og internt fordrevne personer er kvinner. Disse kvinnene er spesielt utsatt for vold og overgrep, sykdom og matmangel
• En av tre kvinner blir i løpet av livet utsatt for vold.

I gårsdagens avis kunne vi lese et innlegg av forfatter Torbjørn Færøvik. Han hadde besøkt en av Indias mange ”enkebyer”. Enker helt ned til 10 års alderen hadde som eneste oppgave å be til Krishna. Enkene er sosialt døde. De eksisterer ikke for familien eller samfunnet, bare for Krishna. Mange enker, ikke minst de yngre, misbrukes seksuelt av menn som utnytter deres nød. En ung kvinne som blir enke i India, hindres i å gifte seg på ny selv om hun er i tenårene. Hun tvinges til å kontrollere sine følelser og leve tilbaketrukket hele livet og dø som enke.
På denne bakgrunn er det hevet over enhver tvil at kvinnedagen fremdeles har sin misjon.

Den trengs både i vårt eget samfunn, men ikke minst internasjonalt. Vi må ikke bli historieløs.

Solidariteten må bygges med kvinner verden over som enda har en lang vei å gå før de kan sies å være likeverdige og ha samme muligheter som menn. Vi har ikke lov til å være likegyldige, men være solidariske.

La derfor dagen i dag bli en mulighet for å samles, bygge nettverk og mobilisere for en positiv utvikling til glede for alle samfunnsborgere, det være seg barn og unge, kvinner og menn.

Gratulerer med dagen!