Fange- og fri av Helge Norseth

Av Oddvar Schjølberg

Det måtte gå nærmere 50 år før Helge Norseth klarte å fortelle om sine opplevelser i de tyske konsentrasjonsleirene. Ett tusen ett hundre og femten dager tilbrakte han i noen av de verste leirene som var administrert av nazistene. Det satte sine spor. Dype spor som aldri kan viskes helt ut. 18 år gammel ble han arrestert av Staspolitiet, og et langt mareritt begynte.

Bare den som selv har opplevd dette kan forstå hvordan det er å leve natt og dag i et system der menneskeforakten får fritt utløp. Det å hele tiden gå med et maskingevær i ryggen, bli slått og sparket for det minste.
Undertegnede har ved noen anledninger fått være med Helge Norseth tilbake til leirene. Og det har vært sterkt å se hvordan han har brukt sitt opphold i nazistenes skrekkabinett til noe positivt. Det er langt fra alle som kan klare dette, men Norseth ser hvor viktig det er å informere den oppvoksende generasjon om hvordan det går når menneskerettigheter blir satt til side, og menneskefiendtlige ideologier får råde grunnen. Derfor er det også flere tusen norske skoleungdommer som har fått høre ham i foredrag på skolene, eller fått bli med ham tilbake til leirene.

"Det finnes fortsatt altfor mange gamle spøkelser, og nazismen er ikke død", sier Norseth, og derfor vil jeg fortelle om den menneskeforakten jeg selv fikk føle. Og han gjør det konsist og rett på sak i boken "Fange og fri". Den ble utgitt første gang i 1994, men blir nå utgitt på nytt i heftet utgave.
Her tar han oss med på en reise i umenneskelighetens rike. Vi er med ham i de forskjellige situasjonene som oppstår, er med ham i pinefulle forhør, vi møter hans venner som Axel Smith, Trygve Brattli, Thor Espelid, Eskild Jensen og Hans Bovim - for å nevne noen. Og vi følger ham på reisen til de forskjellige leirene - den ene verre enn den andre. Med sin sikre iakttakelsesevne skildrer han små og store opplevelser fra fangelivet. Disse brikkene setter han sammen til et skremmende bilde. Boka er en dokumentasjon fra et av de mørkeste kapitlene i europeisk historie.
Men den er også en dokumentasjon om godt kameratskap mellom fangene, og Norseth har også gitt plass til noen av de få lysglimtene han opplevde i disse leirene, som for eksempel julen 1943. Han skriver:
"Jeg ligger på køya. En av mine polske venner kommer inn, og han stråler av glede. Han har fått brev fra sin mor til jul. Inni brevet lå et oblat, et nattverdbrød. Moren hadde fått det av presten for å sende det til gutten sin i konsentrasjonsleir.
Han holder det mellom høyre pekefinger og tommel. Han går til vennene sine. Han holder brødet slik at jeg så vidt kan få en smule. Bare en smule, men det er nok. Han vil at så mange som mulig skal få del i Den hellige nattverd. Et hellig øyeblikk. Kristus er nær. Freden senker seg over meg. Guds fred. Jeg er fange og fri."

"Fange og fri" er en bok som griper tak i deg på en egen måte, og man stiller seg selv uvilkårlig spørsmålet: Hvordan klarte de å overleve disse lidelsene? Jeg kan ikke gi noe fasitsvar, men kanskje du kommer nærmere et svar når du leser Norseths historie.

Helge Norseths bok er en viktig bok, og den er en advarsel til dagens ungdom mot å lefle med nazismen.. Norseth har med egne øyne sett denne ideologien i praksis, og med boken ønsker han å hedre minnet av sine venner og kamerater fra de 1115 dagene i fangeskapet. Og han summerer det slik: "Vi hedrer deres minne aller best ved å stå fast i den fortsatte kampen for sannhet, rettferdighet og menneskeverd."
"Fange - og fri" er en velskrevet bok, og den kan anbefales på det beste.