Dokumentarfilmen «Mannen som elsket Haugesund», laget av John Haukeland og Tore Vollan, skildrer livet til Moritz Rabinowitz – en av Haugesunds mest markante forretningsmenn i første halvdel av 1900-tallet.
Filmen vakte stor oppmerksomhet da den ble vist under Den norske filmfestivalen i Haugesund. Omtrent 1 300 mennesker så dokumentaren i løpet av to dager. Historien om Rabinowitz berørte publikum, men utfordret også byens forhold til sin egen fortid.
Aftenposten beskrev filmen som en mild provokasjon mot festivalbyen, fordi Haugesund ikke hadde gjengjeldt kjærligheten Rabinowitz viste byen. Haugesunds Avis omtalte dokumentaren som «Glimrende om Rabinowitz».
Hvem var denne mannen som bygde opp et omfattende forretningsimperium, men som likevel aldri opplevde å bli fullt ut akseptert?
Fra Polen til Haugesund
Det ble sagt at «alle i Haugesund har en kleshenger fra M. Rabinowitz i skapet». Bak disse kleshengerne skjuler det seg historien om en fattig innvandrer som bygde opp en av byens mest betydningsfulle virksomheter.
Moritz Rabinowitz ble født 20. september 1887 i Rajgród i Polen. Han var sønn av rabbineren Isak Levi. I 1909 kom han til Bergen, hvor han arbeidet hos sin onkel Isac Eidenbom, som drev en herrekonfeksjonsforretning.
Senere reiste Rabinowitz rundt som handelsmann i Hardanger før han kom til Haugesund i 1911. Her startet han virksomheten som etter hvert skulle gjøre ham til en av byens mest fremgangsrike forretningsmenn.
En forretningsmann forut for sin tid
Rabinowitz bygde opp et omfattende handelsimperium innen herrekonfeksjon, med filialer i fem andre byer. Han importerte sko og herreklær fra Tyskland, og i 1939 grunnla han konfeksjonsfabrikken Condor. Fabrikken ga arbeid til over 100 mennesker og ble en viktig arbeidsplass for kvinner i Haugesund.
Til tross for sin økonomiske suksess og betydning for lokalsamfunnet forble Rabinowitz en outsider. Han tok med seg sin jødiske kultur og tro fra hjemlandet, og møtte et samfunn der fordommer og antisemittisme fortsatt sto sterkt.
Rabinowitz var ikke bare en dyktig forretningsmann. Han var også en engasjert samfunnsdebattant og en tydelig motstander av nazismen.
Allerede fra 1933 advarte han offentlig mot Hitler, nazismen og den økende jødeforfølgelsen i Europa. Han kritiserte også antisemittiske holdninger i Norge. Engasjementet gjorde ham til en kjent motstander av nazismen, men skaffet ham samtidig mange fiender.
Forfølgelse og død
Da tyske styrker kom til Haugesund 10. april 1940, var Moritz Rabinowitz blant dem okkupasjonsmakten ønsket å få tak i. Han hadde gjennom flere år markert seg med kraftige angrep på nazismen både i skrift og tale.
Rabinowitz forsøkte å holde seg skjult, men ble senere arrestert og deportert til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. Han døde der 27. februar 1942.
Lungebetennelse ble oppgitt som dødsårsak, men hans medfange Finn Kleppe uttrykte senere mistanke om at Rabinowitz var blitt slått i hjel.
I ettertid oppsto det påstander om at Rabinowitz kunne ha flyktet, men at han ikke ville forlate forretningene sine. Ifølge Hanna Hetland, som arbeidet for ham og er et sentralt vitne i dokumentaren, var det imidlertid kjærligheten til datteren og barnebarnet som holdt ham tilbake.
Datteren Edith, hennes ektemann Hans Reichwald og deres to år gamle sønn Harry ble senere drept i Auschwitz, sammen med andre familiemedlemmer.
En film om mer enn én manns skjebne
«Mannen som elsket Haugesund» bygger på fotografier fra Rabinowitz' private samling, dokumenter fra forretningsvirksomheten, historiske filmopptak og nye opptak fra stedene der han levde og arbeidet.
Dokumentaren inneholder også intervjuer med mennesker som kjente Rabinowitz, arbeidet for ham eller hjalp ham mens han forsøkte å holde seg skjult for nazistene.
Filmskaperne forteller ikke bare historien om en jødisk forretningsmann og hans tragiske skjebne. De retter også søkelyset mot antisemittisme, fremmedfrykt, misunnelse og hvordan et samfunn møter mennesker som skiller seg ut.
Aktuell også i dag
Selv om dokumentaren forteller en historie fra tiden før og under andre verdenskrig, berører den spørsmål som fortsatt er aktuelle. Hvordan møter vi mennesker med en annen bakgrunn, kultur eller tro? Hva skjer når fordommer får utvikle seg til diskriminering og hat?
Filmen egner seg godt som utgangspunkt for undervisning og refleksjon om Holocaust, antisemittisme, menneskerettigheter og demokrati. Den kan også brukes i for- og etterarbeid i forbindelse med skoleturer til historiske minnesteder i Norge, Polen og Tyskland.
Historien om Moritz Rabinowitz minner oss om at diskriminering og forfølgelse ikke bare er noe som skjer langt borte. Det kan også skje i våre egne lokalsamfunn.