Den norske Nobelkomité
Den norske Nobelkomité deler hvert år ut Nobels fredspris og spiller en sentral rolle i internasjonalt freds- og forsoningsarbeid. Komiteen velges av Stortinget og har siden 1901 tolket Alfred Nobels testament og løftet fram personer og organisasjoner som har bidratt til fred, menneskerettigheter og humanitære verdier.
Komiteens oppgave
Komiteens oppgave har vært å tolke Nobels testamente og identifisere personer eller organisasjoner som har gjort
Om Den norske Nobelkomité
Den norske Nobelkomité har ansvaret for å tildele Nobels fredspris og er en sentral institusjon i internasjonalt fredsarbeid. Komiteen, som velges av det norske Stortinget, har siden 1901 stått bak beslutninger som har gitt global oppmerksomhet til arbeid for fred, forsoning og humanitære verdier.
Bakgrunn og opprettelse
Alfred Nobel fastsatte i sitt testamente fra 1895 at fredsprisen skulle deles ut av en komité valgt av det norske Stortinget. Hvorfor nettopp Norge fikk dette ansvaret, er ikke fullstendig klart, men på tidspunktet var Norge og Sverige i union, og Norge ble sett på som mindre stormaktspolitisk belastet enn Sverige. Da unionen ble oppløst i 1905, beholdt Norge ansvaret for fredsprisen.
Den norske Nobelkomité ble formelt etablert i 1901, samme år som den første fredsprisen ble delt ut. Komiteens oppgave har siden vært å tolke Nobels testamente og identifisere personer eller organisasjoner som har gjort «det meste eller det beste arbeid for folkenes forbrødring, for avskaffelse eller reduksjon av stående armeer, og for avholdelse og fremme av fredskongresser».
Sammensetning og arbeidsform
Nobelkomiteen består av fem medlemmer som velges av Stortinget. Medlemmene har tradisjonelt hatt politisk bakgrunn, men forventes å arbeide uavhengig av partipolitikk i komiteens arbeid. I dag legges det også vekt på bred erfaring, internasjonal innsikt og høy personlig integritet.
Komiteens arbeid er preget av strengt hemmelighold. Nominasjoner, vurderinger og diskusjoner er klausulert i 50 år. Hvert år mottar komiteen hundrevis av nominasjoner fra personer som har rett til å foreslå kandidater, blant annet parlamentsmedlemmer, akademikere og tidligere fredsprisvinnere.
Fredsprisen og komiteens rolle
Den norske Nobelkomité har hatt stor innflytelse på hvordan begrepet «fred» har blitt forstått og praktisert internasjonalt. I fredsprisens tidlige år ble prisen ofte gitt til diplomater og fredsaktivister som arbeidet for voldgift og nedrustning. Etter første verdenskrig fikk prisen i større grad et politisk preg, der internasjonalt samarbeid, forsoning og institusjonsbygging sto sentralt.
I mellomkrigstiden, blant annet gjennom prisene knyttet til Locarnoavtalen, viste komiteen et tydelig håp om at diplomati og internasjonale avtaler kunne sikre varig fred. Etter andre verdenskrig har komiteen i økende grad også løftet fram menneskerettigheter, humanitært arbeid og sivilsamfunnets rolle i fredsprosesser.
Kritikk og betydning
Den norske Nobelkomité har til tider vært gjenstand for kritikk. Enkelte prisvalg har blitt oppfattet som politiske eller kontroversielle, og komiteen har tidvis stått i spenning mellom idealet om nøytralitet og den politiske virkeligheten fredsarbeid ofte foregår i. Samtidig har fredsprisen bidratt til å gi internasjonal oppmerksomhet og legitimitet til både personer og organisasjoner som ellers ville hatt begrenset gjennomslagskraft.
Til tross for kritikk har Den norske Nobelkomité beholdt sin posisjon som en av verdens mest innflytelsesrike aktører innen symbolsk anerkjennelse av fredsarbeid.
Den norske Nobelkomité i dag
Den norske Nobelkomité er mer enn et prisutdelende organ. Gjennom sine valg har komiteen bidratt til å forme den globale forståelsen av fred, ansvar og internasjonalt samarbeid. I over hundre år har komiteens arbeid reflektert både samtidens konflikter og håpet om en mer fredelig verden.