Konsentrasjonsleirene

Av Ingrid 10 b Kragerø ungdomsskole 2003

- Auschwitz I

- Auschwitz II Birkenau

- Sachsenhausen

- Ravensbrück

Problemformulering

1. Hva skjedde i konsentrasjonsleirene Auschwitz I og II, Sachsenhausen og Ravensbruck?
2. Hvordan kunne de grusomhetene som skjedde under krigen i konsentrasjonsleirene finne sted?
3. Hva kan vi lære av denne delen av historien.?

Begrunnelse

Jeg valgte å ha om konsentrasjonsleirer fordi: I slutten av april var jeg og 55 andre elever på en 8 dagers temareise til Polen. Vi dro med Aktive Fredsreiser. 4 dager tilbrakte vi i buss.
Vi fikk oppleve både Krakow og Berlin og besøkte flere konsentrasjonsleirer,
Auschwitz 1 og 2 (Birkenau), i polen, Sachsenhausen og Ravensbruck i Tyskland. Vi besøkte Saltgruvene nær Krakow (Wieliczka saltgruver) og jøde kvarterer i Krakow.
En kveld ble vi underholdt med polske sanger og danser. Elevene fikk også prøve seg på dansegulvet.
Vi hadde også med oss et tidsvitne på turen, Tollef Larsson som hadde både sittet på Grini i Norge og Natzweiler og Dachau i Tyskland. Han fortalte om sine opplevelser i leirene og hadde mange tanker omkring fenomenet ondskap.
Det som gjorde sterkest inntrykk var besøket i konsentrasjonsleirene, og det er besøket i disse leirene jeg vil fortelle om.
Jeg valgte de fire vi har vært i, fordi de kan jeg litt om fra før av og jeg har bilder fra leirene. Det virket som en grei oppgave, og mye jeg kan lære.

Antagelser

Jeg vet om en del straffemetoder som ble brukt i konsentrasjonsleirene, og hvordan det ser ut i dem. Jeg vet litt om hvordan de hadde det, hvilke klær de hadde o.s.v. Grunnen til at dette skjedde tror jeg er at Hitler kom til makten. Vi kan lære av historien ved å arbeide for at slike ting ikke skjer igjen.

Konsentrasjonsleirer

I navnet konsentrasjonsleir, ligger det at man samler mange mennesker på et sted, å konsentrere.
I starten var konsentrasjonsleirene ment for politiske fanger. I tillegg bygde naziteorien på prinsippet om naturlig utvalg ("Survival of the fittest").
Uønsket adferd var arvelig og noen raser var mindre verdt enn andre. Hitler innførte rasistiske lover. Og han ville utrydde uønskede grupper mennesker. Derfor var det ulike grupper samlet i konsentrasjonsleirene.
De 24 store og ca 1500 mindre konsentrasjonsleirene, som ble anlagt i Hitler-Tyskland fra 1933 til 1945, hadde stort sett like regler. De holdt orden på fangene med å gi dem små trekanter til å sy på fangedraktene. Trekantene hadde forskjellige farger som viste hvilken kategori fangen tilhørte:

• Politiske fanger:
• Kriminelle fanger:
• Homoseksuelle:
• Jehovas vitner
  eller bibelforskere:
• Jøder:
• Asosiale fanger:
  (dette gjaldt sigøynere, handikappede, prostituerte, løsgjengere og alkoholikere.)
  

 

I konsentrasjonsleirene møtte de en virkelighet som man bare trodde en kunne forestille seg, et samfunn hvor råskap, sult, utmattelse og død var en del av hverdagen. Rundt 7500 norske kvinner og menn ble sendt ut av Norge til naziregimets konsentrasjons- og utryddelsesleirer.
De som henrettet og holdt vakt i leirene var SS-troppene, den såkalte Einsatzgruppen.

Auschwitz I

Grunnen til at Auschwitz I ble bygd var at nazistene holdt på med massearrestasjoner av polakker slik at fengslene ble overfylte. En komité bestemte at den skulle ligge i byen Oswiecim i Polen. Her var leiren lett å utvide og isolere den fra omverdenen. Oswiecim var også et viktig jernbaneknutepunkt. Rudolf Hoss ble utnevnt til leirkommandant.
Opprinnelig bestod leiren av 20 bygninger, men mellom 1941-42 ble det ble det bygget 8 nye blokker og en etasje til på alle blokkene. Så da bestod leiren av 28 2.etasjes blokker.

Auschwitz I var en arbeidsleir, i motsetning til Auschwitz II som var en utryddelsesleir. Arbeidsdagen varte i 12 timer og hver morgen gikk fangene gjennom porten med de kjente orda "Arbeid macht frei".

Fangene fikk utlevert en tynn fangedrakt og kanskje et par skotøy. Samme antrekk ble brukt sommer og vinter. Om sommeren var det glohett og fanger ble uttørket, mens mange frøs i hjel om vinteren.
Desember 1941 prøvde leirledelsen ut drapsgassing, hvor desinfeksjonsmidlet Zyklon-B ble brukt på fangene. De syke fangene og sovjetiske kommunister var de første ofrene. Det første forsøket med gassing av mennesker varte i hele to døgn. Gassingen pågikk ikke lenge fordi gasskammeret lå så nære resten av leiren slik at andre fanger kunne høre dødskampen i kammeret.
I leiren var det to SS-leger som brukte tiden med å eksperimentere på mennesker. Man utforsket virkninger av sykdommer, sjekket hvor varmt vann mennesket tålte og forsket på gener. Joseph Mengele forsket på tvillinger, handikappede, og manipulasjon av gener. Fanger ble forskningsdyr. Han smurte inn giftige medikamenter på fanger og transplanterte etterpå hud. Selvfølgelig uten bedøvelse. Hundrevis av fanger døde som følge av eksperimentene.

Blokk 11 i Auschwitz I ble kaldt "Dødsblokken", den var isolert fra resten av leiren og var "et fengsel i fengselet". Inne i blokken eksperimenterte de med hvor lenge et menneske kunne leve uten mat, hva som skjedde hvis man fjernet alt lys, eller hva med å drepe fangene på grunn av utmattelse. En mann overlevde 14 dager uten mat, men på grunn av det ble han drept. 1.etasje og kjelleren er i dag innredet som museum.

Et rom i kjelleren var inndelt i fire mindre rom. Tre av rommene ble brukt til fanger. I et rom var det akkurat plass til fire mennesker. Rommet var omringet av en mur og hadde en liten luke nederst som man måtte krabbe igjennom. Det var bare et lite luftehull øverst i rommet, det lå parallelt med bakken. Så når det snødde kunne det hende at lufthullet ble tett. Mange døde av for lite luft. Celle nr.20 er helt avskjermet uten en eneste rute. Her er det helt mørkt og det er mulig å tette den helt igjen. Her ble fanger langsomt kvelt i hjel.

Blokk 10 og Blokk 11 er lukket på to sider med en høy mur. Vinduene i Blokk 10 ble dekt over for å hindre at fangene kunne følge med i de henrettelser som foregikk her. Mellom Blokk 10 og Blokk 11 stod "Dødsmuren". Først måtte fangene vaske seg og ta av alle klærne inne i Blokk 11 før de ble ført ut og stilt med ansiktet mot "Dødsmuren" og ble skutt i bakhodet.
Noen fanger greide å få kontakt med de polske innbyggerne, de greide også å få smuglet inn mat og medisiner. Informasjon om de forbrytelser SS begikk i leiren ble fortalt til innbyggerne.
Den 19. juli 1943 ble 12 polakker hengt på oppstillingsplassen midt i leiren, fordi de ble tatt da de smuglet inn mat. Her måtte alle fanger stille opp hver morgen og hver dag etter arbeid for å bli telt. De som døde under arbeid måtte bæres tilbake til leiren, for manglet det noen måtte alle stå og vente i mange timer slik at tallet stemte. Greide en å rømme, fikk noen andre ta den rømtes straff. Hitlers håndlangere var pinlig nøyaktige. Hver fange ble registrert og sortert etter hvilken gruppe fangen tilhørte. Bygningene i Auschwitz I var beregnet på 40 til 50 fanger, men det ble stuet sammen 200 i hver bygning. Inntil 1942 hadde det vært gjennomsnittlig 13000 til 16000 fanger, men i perioder i 1942 var det 20000 fanger "innom" leiren. Men utryddelsesmåtene tok lang tid, og leiren hadde ikke særlig god kapasitet. Da begynte man å tenke på en ny leir.

Auschwitz II - Birkenau

I 1942 begynte nazistene å bygge den nye leiren i landsbyen Brzezinka, som ble omdøpt til "Birkenau". Denne leiren lå tre kilometer borte fra Auschwitz I og ble kaldt "Auschwitz II - Birkenau". Den hadde blitt valgt som et av stedene utryddelsen av Europas jøder skulle begynne. Leiren sto ferdig i mars 1942, men allerede i januar 1941 var det bygget og tatt i bruk et gasskammer i et forlatt våningshus. Birkenau gikk over et område på 1750 dekar, med over 300 bygninger. Noen av murstein og mange av tre. Trebrakkene var egentligbygd som stall for 52 hester, men etter små endringer ble det plass til 1000 fanger i hver brakke.

Leveforholdene i Birkenau var omtrent det samme som i Auschwitz I bortsett fra at det var mye verre. Her lå man i tre etasjer på senger som var 1,5m brede rett på plankene. I hver seng lå det 8 personer. For å gjøre det litt behageligere å sove konstruerte man sengene skjeve så hodet lå litt høyere enn beina.

Jødene som kom til Auschwitz II - Birkenau fikk vite at de skulle flytte til nytt land og få en jordlapp. Dette var oppspinn, og de trodde ikke sine egne øyne når de kom inn i leiren. De kom med togtransport, presset så mange som mulig inni en vogn. Mange døde på turen fordi de fikk verken vann eller mat på den lange togreisen.
Gasskamrene var den mest effektive drapsmaskinen. Før de store krematoriene ble bygd gravde de ned de fangene som hadde blitt gasset i hjel. Men de måtte grave dem opp igjen for det forurenset vannet. De brente dem heller på store åpne bål.
Så i 1943 ble det bygget 4 store krematorier og gasskammer i Auschwitz II - Birkenau. For å ikke uroe fangene, sa SS-vaktene at de skulle dusje så de måtte ta av alt tøyet. Inne i gasskamrene var det dusj… men de var ikke koblet til noe vannrør. Gasskamrene hadde noen slags piper hvor SS-vaktene helte ned Zyklon B. Det trengtes 5-7 kilo Zyklon B for å drepe 1500 mennesker. Det tok ca 20 minutter før alle var døde. Etter gassingen ble de bært opp til krematoriene av fanger. De fangene som jobbet der levde ikke lenge, og bodde avsides med resten av leiren så ingen skulle få vite om det. En ovn kunne ta 2-3 personer, og asken kastet de i små vanndammer eller bare rundt på bakken. Gasskamrene lå som regel litt unna resten av leiren så ingen skulle høre dødskampen. Når fangene ble tvunget til å arbeide natt- og dagskift, var kapasiteten oppe i ca 6.000 personer pr dag. 70-75 prosent av alle som kom til Birkenau ble sendt rett til gasskamrene.
Oktober 1944 greide fangene å gjøre opprør. Dynamitt ble smuglet inn fra en fabrikk i nærheten. De sprengte et gasskammer og et krematorium i luften og satte fyr på et annet. Men det endte opp med at 450 fanger ble drept.
I 1944 gav leirledelsen ordre om at alle spor etter masseutryddelsen skulle fjernes. Grunnen til at dette skjedde var at Den røde arme` var på vei mot Auschwitz. De evakuerte fanger og vaktmannskap. Etterpå sprengte de gasskamrene og krematoriene og tente på flere brakker.

Birkenau var den mest effektive dødsleiren, og antall drepte ligger mellom en og to og en halv million. Dessverre kan man aldri finne det helt eksakte tallet fordi flesteparten av fangene som kom til leiren ble aldri registrert.

Sachsenhausen

Konsentrasjonsleiren Sachsenhausen ble bygd før andre verdenskrig. For når Hitler overtok makten i Tyskland og arresterte mange, var det et stort behov for nye steder man kunne ha fangene. Så i 1933 i en liten by, (Orianinenburg) noen mil utenfor Berlin, i et nedlagt bryggeri, ble det bygget et provisorisk fengsel for politiske fanger. Men med det sterkt økende antall politiske fanger ble det behov for utvidelse av fengslet. Så sommeren 1936 begynte de arbeidet med konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. Fangene selv bygde konsentrasjonsleiren, og den stod ferdig i 1937 med 51 brakker.
Fangenes første møte med leiren var brutalt. De ble fratatt alle klær og eiendeler, klippet og barbert på alle steder det fantes hårvekst på kroppen og dusjet med en desinfiserende væske. Det første stedet de nye fangene kom til, var "Zugangsblock" (gjennomgangsbrakke). Jobben deres der var å teste ut støvler til tyske soldater. Fangene måtte gå omtrent 4 mil hver dag og ofte med 25 kilo stein på ryggen. Slik gikk de rundt i ring i tre uker. Da var oppholdet på "Zugangsblock" over og nye fanger overtok jobben. Det var her de fleste norske fangene ble sendt. Man regner med at det var 2450 nordmenn som kom hit og 200 som døde. I 1943 ble ca 1500 nordmenn sendt til leiren. Den mest brukte straffemetoden var slag over rygg og bak. Da ble en benk satt opp på appellplassen. Fangen ble bundet over benken med hender og føtter, så ble en fangekollega utpekt til å slå fangen. Fangen måtte telle slaga selv på tysk og hvis han kom ut av tellinga måtte han begynne på helt på nytt (fra 5 til 50 slag). En torturmetode var å binde fangenes hender bak på ryggen og henge dem opp etter armene i flere døgn. Hvis det var kjølig helte SS-soldatene kaldt vann over dem. Etter en stund røk senene, og armer og skulderfester ble ødelagt.

I 1941 ble sovjetiske krigsfanger nedslaktet. For å unngå oppstyr i leiren ble de sovjetiske soldatene innkalt til legekontroll. Der ble fangen stilt opp til veggen for å bli målt. Det var et hull i veggen, og på andre siden stod en SS-soldat og skøyt fangen i nakken, akkompagnert av høy musikk. Liket ble slepet bort, blodflekker spylt vekk, og "legekontoret" var klart for neste fange. 14.500 sovjetiske soldater ble drept på denne måten.
Det var et sted som het patologen i Sachsenhausen. Der dissekerte de lik. Fanger som hadde tatoveringer ble sendt hit. De lagde lampeskjermer av tatovert hud. Herfra kunne man også bestille skjellet og hjerneskaller. Tidligere hang det bilder av hjerner og lampeskjermer laget av tatovert hud her. Også noe av redskapet de brukte til dette lå også framme.

Hitlers regime fikk stadig større behov for arbeidskraft til krigsindustrien, og det måtte hentes fra konsentrasjonsleirene. Men fangene var alt for dårlig stand til det. Så leirledelsen sa ja til at fangene fikk motta pakker fra Røde Kors og sende brev, så nå døde de ikke lengre av sult og frost.

En soldat fikk tre dagers permisjon i belønning fordi han hadde skutt en fange så perfekt i hjertet at det ikke skadet hjertet, bare gikk rett igjennom.
16. mars 1945 kom de første hvite bussene til Sachsenhausen for å hente norske og danske ut av leiren. Denne prosessen varte i 6 dager. Nesten 2000 nordmenn, 217 dansker og 2 svensker brakt i sikkerhet lengre nordvest i Tyskland.
Den 21. april, når krigen var snart over, ble 30.000 fanger drevet på vandring fra Sachsenhausen retning Østersjøen, dit tok det 12 dager å gå. Et skip lå allerede klart til å ta fangene om bord. Planen var at skipet skulle senkes. Men sovjeterne greide å avverge aksjonen. 6-8.000 fanger døde på den lange reisen, av enten utmattelse og sult eller drept hvis de gikk for sakte. Den vandringen er blitt hetende "Dødsmarsjen". Over 200.000 fanger var blitt sendt i leiren siden 1936. ca 100.000 omkom.

Ravensbrück

Ravensbruck ligger en times kjøring fra Sachsenhausen, og er en kvinneleir. Leiren ble bygd i 1938 av fanger fra Sachsenhausen., og i 1939 var leiren klar for SS-personellet og fangene. Det var satt opp 18 brakker og en 3 meter høy mur rundt området. Fangene jobbet på et veveri, et tilskjærerverksted og et skredderverksted som lå inne i leiren. I 1941 kom de første norske fangene og i alt er det blitt registrert 102 norske kvinner i leiren. 33 av de norske kvinnene var NN-fanger. Det betyr at de får mye dårligere behandling, og målet var at de skulle dø uten at noen visste om det. De bodde i egne brakker og fikk ikke motta pakker fra Røde Kors.
Det var i alt 132.000 kvinner og barn som ble registrert som fanger i Ravensbruck, og 800-900 barn ble født i leiren. Den første tiden ble de tvunget til abort men etter hvert fikk de bære barnet fram. Det ble opprettet en mor-og-barn-brakke, men få dager etter fødselen måtte moren ut i arbeid igjen og fikk ikke ta med seg barnet. Så det var mange spedbarn som døde etter kort tid. Sommeren 1942 begynte de å gjøre medisinske eksperimenter på kvinne- fangene. De prøvde å sterilisere kvinnen og testet vaksiner på dem.
De jødiske og mentalt syke kvinner ble sendt til Auschwitz og gasskamrene. Også mange kvinner ble sendt til Auschwitz for å delta i oppbygningen av tilintetgjøresesleiren. Det ble også bygd et gasskammer i Ravensbruck. Der ble mellom 5.000 til 6.000 kvinner gasset i hjel. Den jødiske jenta Anne Frank var blant dem som døde i leiren.

7.april 1944 kom de Hvite bussene til Ravensbrück for å hente norske og danske kvinner som var igjen. 92.000 kvinner og barn døde i leiren
I leiren var det en trang korridor hvor fangene ble presset til å gå innover, nakne, for så å bli skutt i ryggen.

Hvordan kunne disse grusomhetene skje???

Hvordan kunne en nasjon som Tyskland lage et system som skulle utslette hele folkegrupper ved forfølgelse, slavedrift og tortur?
Det kan vel være flere svar på dette spørsmålet og alle like vanskelige å forstå.
Etter første verdenskrig var det kaos: mange sultet, Tyskland måtte betale krigsskadeerstatninger og betale tilbake lån.

Det var dårlig økonomi og arbeidsløsheten steg. Pengeverdien sank også. Folket stolte ikke på politikerne lengre. Dette gav grobunn for fascisme/nazisme, og der ble Adolf Hitler en sentral person.
Hitler ble etter hvert valgt som leder i Det Nasjonalsosialistiske arbeiderparti. Han var en veldig god taler så folket begynte å stole på han. Han kom til makten i 1933 og ble rikskansler og etter hvert president i Tyskland. Hitler fikk folk tilbake i jobb med å bygge veier og ruste opp hæren. Da han så fikk makten begynte han å terrorisere og legge ned forbud mot andre politiske partier slik at han til slutt ble enehersker/fører. Barn og unge ble opplært i nazismens raselære.
Hitler mente at det var folkegrupper som var mindre verdt enn andre, den ariske rase var enestående. Hitler mente det var jødenes feil at Tyskland tapte første verdenskrig, så han hatet spesielt jødene. Han ville rense Tyskland for jøder, altså kvitte seg med dem. Han begynte da å iverksette sine planer om jødeutryddelse, og mennesker som i nazistenes øyne var mindre verdt (sinnslidende, homofile, alkoholikere). Dette foregikk i all hemmelighet, resten av verden var helt uvitende.

Hva kan vi lære av denne delen av historien???

Tiden etter andre verdenskrig blir kalt etterkrigstida.
Etterkrigstida har ikke vært en tid uten krig. Etter den 2.verdenskrig har det vært om lag 150 kriger i verden. Bortimot 20 millioner mennesker har blitt drept i krig - "etter krigen". I perioden 1945-1990 brukte verden mer enn 100.000 milliarder kroner til militære formål. Det finnes egentlig ingen etterkrigstid. Hver dag etter den 2.verdenskrig har det vært krig et sted i verden. Har vi da egentlig lært noe av historien?
Da vi besøkte Sachsenhausen var vi innom en brakke der det var laget en egen utstilling om de jødiske fangene i Sachsenhausen. Brakka ble brent av nynazister like etter at utstillingen var ferdig. Halvbrente vegger stod igjen som et symbol på denne ugjerningen; et bevis på at dagens nynazister prøver å benekte det som har skjedd. Ganske utrolig spør du meg.
Å reise med aktive fredsreiser og å besøke disse konsentrasjonsleirene, har gjort inntrykk på oss alle. Et mye sterkere inntrykk enn å lese om det i historiebøkene. Målet med disse turene er i følge Helga Arntzen, som stiftet foreningen Hvite busser og Aktive Fredsreiser, " å gi ungdom kraft til å ta ansvar for sitt eget liv, uansett hva de har opplevd. Evnen til tidlig å erkjenne negative ting for så siden stoppe det og fremelske det positive er viktig". Slagordet hennes er "Forgive yes, forget no".
Jeg tror det er lettere for oss som har vært med på denne turen å ta avstand fra grusomheter som utføres mot folkegrupper.
Tollef Larsson som var med oss som tidsvitne sier at det viktigste er ikke å lære noe om konsentrasjonsleirene, men å lære noe av det som skjedde der. Tollef forteller videre om Adolf Eichmann at han fikk ansvaret for tilintetgjørelsen av de europeiske jødene, den endelige løsningen på jødespørsmålet. Han var en tekkelig familiefar som likte å dyrke roser og leke med sine barn og barnebarn. Men han gjorde sin plikt til de grader. Han hadde et mål: å frakte så mange jøder som mulig til gasskamrene så effektivt som mulig. Dette ordnet han fra sitt kontor. Forfatteren Bjørneboe skal engang ha sagt eller skrevet: "Hver gang du adlyder ordre som er imot din egen samvittighet, er det Eichmann som nikker til deg."
Vi har lært at i et demokratisk samfunn så kan vi ikke tillate at rasisme skal få lov til å utvikle seg, alle menneskeraser må være like mye verdt i et samfunn. Hver enkelt av oss må ta ansvar for menneskeverdet, og ikke bare utføre en ordre. Tollef sier om nynazistene: "Vi må ikke slippe til sånne gærninger i maktposisjoner".

Kilder:

• Bok: Hvite busser av Mari Jonassen

• Internet: hvite bussers hjemmeside- www.hvitebusser.no

• Internet: søk på sol www.sol.no

• Bok: Cappelens historiebok 2 (samfunn 7-9)

• Norsk guidehefte for Auschwitz og Birkenau