I løpet av den ti dager lange turen besøkte vi EU-byen Brüssel med den velkjente Maneken Pis, og det gamle bytorvet. Videre inn i Frankrike og til Caen.

Hele dette området er svært interessant historisk sett, og vi besøkte naturligvis 360-graderskinoen og Invasjonsmuseet i Arromanche. Videre var det besøk i i Musee Memorial de la Bataille de Normandie i Bayeux. I denne byen er også det 70 meter lange berømte Bayeuxteppet.

Håkon Østmo og Rune Sørlie, begge ansatt ved Vestfold Fylkesmuseum, var også med og bidro med flere verdifulle innslag.

Normandieturen er en tur som vi også kommer til å gjenta neste år, og allerede nå har de første interesserte meldt seg.

Tre tidsvitner

Hvem kan vel formidle historien bedre enn den som selv har opplevd den? Ikke mindre enn tre tidsvitner delte sine opplevelser med oss, og de var med på å gi oss nye tanker og dimensjoner vedrørende befrielsen av Europa.
Det var med blandede følelser de vendte tilbake til de plassene de var for 60 år siden, og det var tydelig at det gjorde et stort inntrykk på dem å være tilbake igjen. Og inntrykkene ble ytterligere forsterket når vi besøkte museene hvor man viste autentiske filmopptak fra de dramatiske junidagene 1944.

Besøket på Memorial i Caen ble også en overraskelse for tidsvitnene. Her ventet nemlig en representant for Le Memorial med en egen utmerkelse, som takk for de tre heders-karenes innsats.

Tre veteraner møtes.

Årets tur med Aktive Fredsreiser til Normandie, ble på mange måter en svært interessant og opplevelsesrik tur. Ikke bare fordi det i år er 60-årsjubileum for D-Dagen, men med på turen var også tre veteraner som selv hadde vært med i de dramatiske begivenhetene i junidagene 1944.

En historietime de aldri vil glemme

Ikke før hadde de landkjenning, før det helvetet vi kjenner igjen fra Speilbergs film "Redd menig Ryan" - brøt løs rundt dem. I dag 60 år etterpå har Knudsen vanskeligheter når han forteller om disse første timene på Omaha Beach.
Han gjorde et uutslettelig inntrykk på den franske skoleklassen som besøkte Invasjonsmuseet i Arromanche samtidig som gruppen fra Aktive Fredsreiser var der.
En av museets representanter oversatte til fransk Gunnars historie. Elevene fikk denne dagen en historietime de aldri glemmer - fortalt direkte av en som selv hadde vært tilstede på Omaha Beach den 6. juni 1944. Ikke bare elvene, men også flere av foreldrene og andre besøkende lyttet med dyp respekt til det som ble fortalt, og mange av dem benyttet denne sjeldne anledningen til å slå av en prat med Gunnar Knudsen. Det var til tider ganske så trangt rundt ham av elever, proppfulle av spørsmål.

Fra Kvarstadbåt til invasjonen i Normandie

Paul Kjølseth var med som smører på "M/T Rigmor" - en av de velkjente Kvarstadbåtene. Av de ti båtene som gikk ut fra Göteborg var det bare 2 som kom fram, og Kjølseth var på den ene av dem. Båten gikk ut fra Göteborg kl. 20.25 den 31. mars 1942, med 35 nordmenn, fire engelskmenn og en svenske ombord.
Det de ikke visste var at en norsk angiver hadde tipset fienden slik at den tyske marinen lå klar og ventet på skipene.
"M/T Rigmor" ble angrepet og bombet av en tysk fly. Alle de 40 om bord gikk i livbåtene og ble senere plukket opp av den britiske destroyeren HMS Eskimo.
Paul Kjølseth ble etter utdannelse og opptrening senere innrullert i den norske avdelingen Norwegian Wing 132. Den ble opprettet 1. november 1943 og besto av de to operative skvadronene 331 og 332. De var blant annet oppsatt med fly av typen Spitfire.
Han tjenestegjorde som flyteknikker og mekaniker, og var med på å klargjøre de flyene som skulle gi de allierte beskyttelse under selve landgangsoperasjonen i Normandie.

Så fort det var mulig å anlegge en flyplass i nærheten av Omaha Beach, ble han fløyet over til Normandie og var med og opprettet flyplassen B-16 Airfield Stele i Villons-les-Bussions, 8 km nord for Caen.
Denne flyplassen ble bygget mens kamphandlingene pågikk og den ble etter hvert hovedplassen for Norwegian Wing 132.
Etter krigen konstruerte forøvrig Kjølseth et eget helikopter (PK1) og han var sjef for Forsvarets flyverksteder på Kjeller.

Et tidsvitne vender tilbake

Frank Lorang Halvorsen var bare unggutten da han gikk i land på stranden som de militære hadde gitt kodenavn Sword. Her ble det landsatt 29.000 soldater under britisk og kanadisk kommando. Av disse soldatene var det ca. 1.000 som mistet livet, under erobringen av 10 kvadratkilometer land.
Halvorsen forteller at han aldri vil kunne glemme det han opplevde her nede i Normandie.
"Når vi opplevde død og lemlestelse slik vi gjorde på invasjonsstrendene i Normandie, og samtidig ser hvor lite vi mennesker har lært av denne ondskapen, blir jeg rystet. Vi kan jo med egne øyne se TV-bilder fra de forferdelige krigene som pågår bare noen flytimers reiser fra vår egen sofakrok."