Katedralen kan ikke beskrives - den må oppleves!
Av Bjørg Fjæbu
For meg ble St. Isaac Cathedral en fantastisk opplevelse, kanskje høydepunktet i St. Petersburg. Stor og tung ruvet bygningen, den største katedral i St. Petersburg - den 4. største i verden etter St. Peters kirken i Rom, St. Paul i London, og Santa Maria del Flore i Florence. 112 store granittsøyler "bar" katedralen, hver søyle veide 114 tonn - 400 bronseskulpturer og relieffer prydet bygningen - det var overveldende mektig.
Katedralen ble bygd i 1818 - 1858, tegnet av arkitekt Auguste Montferrand, og ble viet til St. Isaac av Dalmatia - en munk som var kanonisert på Peter den stores fødselsdag den 30. mai. Den 30. mai ble også katedralen innviet og ble byens hovedkirke i 1858.
Vi burde hatt bedre tid utenfor katedralen, vi bare skimtet bronseenglene rundt
kuppelen (24 stk) - dekorasjoner i malakitt og lapis. Men her gjaldt det å henge
med guiden. Han hadde mye å fortelle, mye å vise oss.
Han fortalte bl.a. at i 1928, under kommunistregimet, ble katedralen gjort om
til Ateistisk Museum. En stor pendel (Faucaults Pendel) ble plassert midt i katedralen.
Den skulle med sin rotasjon bevise at religion var bedrageri.
Først i 1990 ble katedralen igjen tatt i bruk til gudstjeneste, men bare
til jul og påske. Katedralen kan ikke beskrives, den må oppleves.
Jeg ble overveldet, mitt register av følelser strakk ikke til - tårene
bare kom.
Mektig glassmaleri
Her var plass til 10 - 14.000 personer, bare storheten i
seg selv var overveldende, den enorme takhøyden,
her var gull og dekorasjoner, utskjæringer og malerier.
Her var den oppstandne, seirende Jesus i et mektig glassmaleri,
innrammet i gull med sollys bak og en mektig prismekrone
over. Her var Den Hellige Port i forgylt bronse og mosaikk.
På den ene siden maleri av Maria med Jesusbarnet, på den
andre siden Jesus med verden i sin hånd. Over Den Hellige
Port, (eller porten til det aller helligste) tronet den seirende,
majestetiske Jesus.
Her var nisjer og sideskip som hver for seg var en liten
helligdom. Ikonvegger og malerier er minnesmerker over Russlands
fremste kunstnere på midten av det 19. århundre.
Ved utsmykkingen av katedralen fikk de tildelt hver sin del
som skulle dekoreres.
Det store takmaleriet (720m2) ble betrodd den store maleren
Brullov. Arbeidet tok fem år, og kostet maleren livet.
Arbeidsstedet oppunder taket i en fuktig og trekkfull katedral
ble for stor påkjenning, og Brullov døde i 1852.
Men hans monumentale verk drar blikket oppover i en ubeskrivelig
helligdom.
Jeg føler meg ydmyk og takknemlig for noen timer i
The Cathedral of St. Isaac of Dalmatia den 24. oktober 2003.