Bingsfoss skole 10 D 2004

Skrevet av Marte Johanne Gravås og Jeanett Nergaard i 10D
26.09.2004

To barn løper

Barn

Den ene fordi skolen er slutt.
Den andre for å ikke bli skutt.
To barn smiler:
Den ene fordi matteprøven gikk lett.
Den andre fordi den er mett.
To barn gråter:
Den ene fordi skrubbsåret blør.
Den andre fordi foreldrene dør.
To barn i verden:
Den ene er 10
Den andre ble bare 9
La det bli fred på jorden!

Fanget

Hele prosjektet startet i år 2003. Alle i klassen var veldig innstilte på å reise, så innsamlingen av penger gikk ganske radig. Vi solgte bøker, hadde basarer og dugnader.
Hele året jobbet vi med prosjekter, og snakket mye om hva vi kom til å oppleve. Vi fikk våre inntrykk, men det var noe helt annet å se hvordan det virkelig var. Det var og er vanskelig å forestille seg at det er sant. Vi klarer enda ikke å skjønne at folk kan ha så mye hat i seg til å gjøre noe så grusomt som å torturere andre mennesker pga rase. Vi visste ikke at det ville være så grusomt å være der, at de inntrykkene vi fikk kom til å sitte fast for resten av livet. Det som var der inne er noe av det værste du kan tenke deg, og oppleve.

Når vi først kom inn i Auschwitz så det nesten ut som en liten, koselig landsby. Men da vi kom inn i museet, da fikk vi virkelig et inntrykk av hvor ille det faktisk var.

I Auschwitz 1 så vi de personlige eiendelene til de som hadde vært fanget der. Blandt annet rester av hår, klær, barneklær, briller, sko, barnesko, kofferter/vesker, toalettsaker, krykker, proteser, barneproteser...
Lettere sagt; omtrent alt de eide. Vi så også det rommet hvor fangene omkom, ved et skudd i nakken. Gasskammeret var et rom som de stuet 100 fanger inn i og hvor fangene trodde at de skulle få dusje etter mange døgns togtur. De fikk beskjed om å kle av seg å gå inn i rommet. Lyset ble slått av, og de forstod fort at det ikke ble en dusj. Etter 10-15 minutter hadde alle fangene omkommet av gassen.

Da vi kom til Auschwitz-Birkenau ble vi sjokkert over størrelsen. Denne leiren er altså tjuefem ganger større en Auschwitz 1. Mange av fangene som kom dit ble kjørt med tog, rett til gasskammeret. De var sendt fra andre leire til Auschwitz-Birkenau for å bli drept. Togskinnene gikk i gjenneom hele leiren og endte ved "Dødens Ende" - siste stoppestedet i livet.

Mye av leieren var nå ødelagt så det var bare ruiner igjen. Grunnen til at det var bare ruiner igjen, var fordi tyskerne skulle skjule bevisene på at dette hadde vært en dødsleir. Det var plass til 100.000 mennesker i leiren, men det er et enormt antall fler som er blitt drept der.

Da vi kom til Sachsenhausen så vi at mye av leiren der også var ødelagt. Leieren var en av de værste leirene når det gjelder torturering. Det som ga sterkest inntrykk på folk, var det såkalte "legerommet". Der var det lite legehjelp å få. Det var egentlig et ekspriment-rom. Det vi så da vi kom dit var en høy flis-benk, med et lite hull i midten. Der lå fangene og ble torturet. SS-folket la fangene på benken, tok motorsagen og skar tvers over dem på langs...levende. Tyskerne brukte fangene som prøvekaniner. De snittet opp leggen, tok ut sener, muskler eller leggbein og sydde igjen. Alt dette uten bedøvelse. Tyskerne skulle se hvor mange muskler, leggbein og sener fangene kunne klare seg uten - og hvor lang tid det tok før de døde.

Den siste leiren vi kom til var Ravensbrük. Det var den leiren sannhetsvitnet vårt satt i, Inger Gulbransen. Leiren var en barne- og kvinneleier. Nesten alt var borte. Det som var igjen var løpegangen og krematoriet. Når tyskerne hadde for mange fanger i leiren, plukket de ut et bestemt antall fanger og sa at de skulle til løpegangen. Kommandantene fortalte fangene at hvis de klarte å komme seg i gjennom uten å bli skutt, skulle de bli fri. Siden gangen var så lang, så ikke fangene at det ikke var noen utganger der. Kun en vegg i enden av løpegangen som gikk tvers over fra muren på den høyre til den venstre siden. Fangene løp i gjennom, alle ble skutt og drept...
I krematoriet tok de asken ut i Tårenes Sjø som ligger rett uten for leiren.

Tårenes sjø

Tårenes sjø


Konklusjon

Poenget med dødsleirene var å utrydde alle
raser Hitler ikke likte. Dvs jøder, homofile, sigøynere og utviklings hemmede. Hitler ville bare beholde den germanske rasen, blondt hår og blå øyne.

Ungdom på tur

På en måte ble de rasene Hitler ikke likte mobba. Vi må ta med oss erfaringene vi har fått på denne reisen inne i vår tid. Alle mennesker er like mye verdt, uansett hvilken rase de er. Man skal ikke mobbe eller torturere mennesker selv om de er annerledes enn oss selv. Tenk litt over den setningen.
Selv om alt du ser i leirene er helt forferdelig, er dette en minnerik tur som vi aldri vil glemme. Vi tenker fortsatt på det vi har sett hver eneste dag. Bildene sitter limt fast på netthinnen vår. Det vil de nok alltid gjøre. For oss to har det enda ikke gått opp for oss at dette faktisk har hendt...

Din tanke er fri

Din tanke er fri, hvem trur du den finner
Den flykter forbi, slik skygger forsvinner.
Den kan ikke brennes, av fiender kjennes,
Og slik vil det alltid bli, din tanke er fri,
Og slik vil det alltid bli, din tanke er fri.

Jeg tenker hva jeg vil, mitt ønske bestemmer.
I stillhet blir det til, i ukjente drømmer.
Min tanke og lengsel vil bryte hvert stengsel,
Og slik vil det alltid bli, din tanke er fri,
Og slik vil det alltid bli, din tanke er fri.

Og tvinges vi inn blandt jernslåtte dører,
Da flykter den vind som tankene fører.
Fordi våre tanker kan rive ned skranker;
Og slik vil det alltid bli, din tanke er fri,
Og slik vil det alltid bli, din tanke er fri.

Aktive Fredsreiser

Aktive Fredsreiser baserer sin ideologi på FNs verdenserklæring om menneskerettigheter, og vi forholder oss til FNs tusenårsmål 2000 - 2015 i vårt engasjement.

Vi har valgt et menneskerettighetsperspektiv for våre turer. Dette har mange årsaker, blant annet at menneskerettighetene ble til på bakgrunn av hendelsene under andre verdenskrig. Menneskerettighetene er derfor et godt pedagogisk redskap for å få elevene som er på tur med oss til å reflektere over hendelser i dag, i lys av historien.

Om oss
Sitemap

Personvern

Personvern og cookies.
Les om våre retningslinjer for cookies

Kontakt

Telefon:
(+47) 3715 3900 / 952 38 199

Epost:
kontor@aktive-fredsreiser.no

Postadresse:
Postboks 19 N- 4951 Risør

Besøks adresse:
Fredshuset, Kranveien 4B, 4950 Risør Norge
Foretaksnummer: 984 660 030
1998 -2024 © AKTIVE FREDSREISER - TRAVEL FOR PEACE