Right Sidebar

Noe tekst her

- Vi har fortsatt mye å lære av historien

Lørdag 21. juni ble Fangenes Testamente tildelt Jahn Otto Johansen foran et fullsatt publikum på fredshuset i Risør. Johansen fikk prisen for sitt utrettelige arbeid mot undertrykkelse og diskriminering. I sin tale understreket prisvinneren at vi fortsatt har mye å lære av folkemordet under andre verdenskrig, og at historieløshet og likegyldighet er nåtidens hovedutfordringer.

I år ble Fangenes Testamente delt ut for 13. gang av Aktive Fredsreiser i samarbeid med Prio (Institutt for fredsforskning). Tilstede på Fredshuset var prisens opphavsmann, Tollef Larsson, som fylte 96 i år. Dette ble markert med den svenske bursdagssangen.

Varaordfører Knut Henning Thygesen åpnet arrangementet. I sin tale fremhevet han blant annet det internasjonale engasjementet i Risør. Deretter introduserte leder av juryen, Hanne Sophie Greve, statuttene og historien til prisen. Her vektla hun også tidsvitnenes innsats.

"Tidsvitner kan formidle på en måte som ingen andre kan. De har brukt store deler av sitt liv til å fortelle, først og fremst skoleungdom, hva som skjedde. Det er viktig at vi hele tiden holder minnene levende", sa Greve.

Under prisutdelingen fortalte Helga Arntzen om Aktive Fredsreisers arbeid.

"På våre skoleturer ønsker vi å synliggjøre at vi alle kan bidra – uansett utgangspunkt. Verden har blitt bedre, men det er fremdeles mye som gjenstår", sa Arntzen i sin tale.

Engasjert prisvinner

Henrik Syse, filosof og seniorforsker i Prio, presenterte prisvinneren. I juryens begrunnelse heter det: ”Som journalist, korrespondent og forfatter har Johansen fortalt om konflikter og mennesker som ellers kan forsvinne fra avisenes overskrifter – og fra bevisstheten vår. Han har dessuten vært opptatt av å formidle mangfoldet i vår europeiske historie, og det har han gjort med fortellerglede og entusiasme. Fangenes Testamente tildeles mennesker som bruker av sin innsikt til å bygge beredskap mot den type ondskap som førte til den 2. verdenskrig. Jahn Otto Johansen er i så måte en meget verdig vinner av prisen”.

Prisvinneren startet sin tale med å berømme Aktive Fredsreiser for å la norsk ungdom får oppleve det nye Tyskland. Han vektla videre viktigheten av at unge mennesker med egne øyne får se de tiltakene tyskerne har gjort for å minnes fortiden.
"Tyskland er det landet i Europa som har tatt oppgjøret med fortiden mest alvorlig. I Berlin markeres utryddelsen av jøder, sigøynere og homofile under andre verdenskrig tydelig."

I tilknytning til dette viste Johansen blant til etableringen av Holocaustmonumentet på et hovedstadens mest sentrale og kostbare tomter.
Videre gikk Johansen inn på temaet for talen som var “Antisemittisme, sigøynerhat og etnisk rensing truer Europa på ny”. Her stilte han spørsmålet om vi har lært nok av historien.

" Under andre verdenskrig ble millioner drept i folkemordet. Og så opplever vi at det samme skjer på nytt. Over et halv århundre etter har det samme gjentatt seg i blant annet Rwanda og det tidligere Jugoslavia. Vi ser også en oppblomstring av diskriminering og rasisme mot rom folk og jøder."

Videre sa Johansen:

Det heter at historien ikke gjentar seg selv. Så kan man spørre om vi ikke har sett og lært nok? Nei, vi har dessverre ikke det. Verden og vi har på langt nær lært nok av Auschwitz.

Johansen konkluderte med å slå fast at historieløshet og spesielt likegyldighet er to hovedproblemer. Dette er utfordrende nå som tidsvitnene blir færre.

Det er ikke mange igjen, og det pålegger oss etterkommere, som Elie Wiesel sa, å være nye tidsvitner, selv om vi selv ikke har opplevde disse ugjerningene, avsluttet Johansen.

Fredrik Paulsen og Oddvar Hummelvoll sang under utdelingen, akkompagnert av Jorunn Myre. I tillegg fremførte komponist og pianist Alfred Gammelsæter flere pianostykker.

Vidar Fjellstad ledet arrangementet.