18 år siden Berlin-murens fall
Noen dager er viktigere å huske enn andre. Berlin-murens fall den 9. november 1989 er en slik dag. Ikke bare ble tyskerne ett folk igjen, men den kalde krigen som hadde dominert internasjonal politikk gjennom hele etterkrigstiden, var over. For mennesker av i dag er kanskje den viktigste lærdommen at folks higen etter frihet, menneskerettigheter og demokrati alltid vil overvinne selv det kraftigste stengsel.
Bakgrunnen for byggingen av Berlin-muren var Tysklands deling etter den andre verdenskrig - i det kommunistiske Øst-Tyskland, under Sovjetunionens kontroll, og det demokratiske Vest-Tyskland. Den tyske hovedstaden Berlin, som lå som en øy midt i Øst-Tyskland, skulle også deles. Én sone skulle være kontrollert av det øst-tyske regimet og én av det vest-tyske. Imidlertid flyktet tusenvis av mennesker fra det kommunistiske øst til Vest-Berlin og Vesten. For å få kontroll, begynte derfor østtyske myndigheter høsten 1961 å sperre adgangen mellom de to bydelene. Først var den 155 km lange muren en enkel konstruksjon av murstein og betong, men med tiden ble den stadig utbygd og forsterket. Elektronisk overvåkede minefelter, vakttårn med kontinuerlig bemanning, piggtråd og andre hindre gjorde muren til et effektivt skille, ikke bare mellom folk i det østlige og vestlige Berlin, men mellom to maktblokker i verden anført av supermaktene USA og Sovjetunionen. Berlinmuren ble selve symbolet på den kalde krigen, med dens ideologiske motsetninger og fryktbaserte politikk.
Den som ikke lærer av historien må leve den om igjen blir det ofte sagt. Fordi hver generasjon må skape sin egen samtid, er det derfor viktig å minnes. Murer som bygges for å skille mennesker er uttrykk for samfunn i dyp krise. Berlinmuren illustrerer at makthavere nok kan bygge fysiske skiller i sitt forsøk på å skape kontroll. Men den samme murens fall viser at mennesker som lever med undertrykkelse, alltid i sin higen etter frihet og medbestemmelse, vil utfordre makten. Gode og stabile samfunn må bygges innenifra og baseres på demokrati og menneskerettigheter.
Derfor er det trist å se at det i dagens Midtøsten bygges en ny og enda lengre mur. Selv om muren ennå ikke er ferdig, kan vi fastslå at én dag i fremtiden, vil også denne bli revet ned. Menneskenes higen etter frihet, demokrati og menneskerettigheter, vil alltid overvinne selv det kraftigste stengsel.