FNs internasjonale barnedag 6. oktober

I 1954 bestemte FN at alle land, hvert år, skal markere barnas dag. Dato’en for dagen varierer fra land til land og Norge markerer barnas dag første mandag i oktober hvert år. I år feirer Norge sin universelle barnedag 6. oktober.

Hensikten med barnas dag er å sette søkelyset på barns situasjon og øke barns velferd, nasjonalt og internasjonalt. Det anbefales at dagen inneholder konkrete aktiviteter rettet mot barn og barns velferd, og de voksnes forståelse av barns situasjon.

Erklæringen om Barnets Rettigheter

20. november 1959 er dagen FN vedtok Erklæringen om Barnets Rettigheter og dagen markeres som FNs barnedag. Erklæringen består av 10 prinsipper:

Da menneskeheten skylder barnet det beste den har å gi kunngjør Generalforsamlingen denne Erklæringen om barnets rettigheter, for at ethvert barn kan få en lykkelig barndom og nyte godt av – for sin egen skyld og til beste for samfunnet – de rettigheter som er omtalt her, og oppfordrer foreldre, menn og kvinner som enkeltindivider, samt frivillige organisasjoner, lokale myndigheter og nasjonale regjeringer til å anerkjenne disse rettigheter og arbeide for at de må bli etterlevet ved lovmessige og andre tiltak som treffes etter hvert i samsvar med følgende prinsipper.

Barnekonvensjonen

Nøyaktig 30 år senere, den 20. november 1989, ble FNs konvensjon om barnets rettigheter, populært referert til som Barnekonvensjonen, enstemmig vedtatt av verdens ledere i FNs generalforsamling. For første gang ble barns rettigheter nedfelt i et internasjonalt bindende dokument og barns situasjon ble satt på agendaen til verdens ledere.
Barnekonvensjonen utrykker verdenssamfunnet felles syn på barn og dette er den konvensjonen som er ratifisert av flest land på verdensbasis, bare Somalia og USA har enda ikke ratifisert barnekonvensjonen.

I 2000 kom det to tillegg til Barnekonvensjonen; et om barn i krig og et om seksuell utnyttelse av barn. Barnekonvensjonen gir alle barn de samme grunnleggende rettigheter, uansett hvem de er og hvor de bor. Rettighetene er politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle. Men hvem regner vi i grunnen som barn?

Barn er et menneske som ikke er voksen

Grensene mellom barndom og voksenliv varierer fra kultur til kultur, mellom generasjoner og gjennom historien. Mange skiller barn fra ungdommer og bruker betegnelsen først og fremst om den som ennå ikke er kommet i puberteten.
Ifølge FNs barnekonvensjon artikkel 1 og annen internasjonal lov er alle mennesker under 18 år barn i juridisk sammenheng, og dette medfører en særlig beskyttelse, mot både dødsstraff og militærtjeneste, men det gir samtidig rettigheter.

Som Redd Barna skriver; barn er ikke mini-mennesker, med mini-rettigheter, men skal beskyttes og respekteres på lik linje med voksne.

Trengs det spesielle rettigheter for barn?

Da FN bestemte seg for å utarbeide en egen konvensjon for barns rettigheter, møtte organisasjonen stor motsand. Kritikerne mente at man allerede hadde to konvensjoner for menneskerettigheter og at disse også gjaldt for barn. Det har imidlertid vist seg at det har vært svært nyttig å ha barns rettigheter samlet på et sted når det er tvil om de generelle menneskerettighetene gjelder i forhold til barn som en særlig sårbar gruppe.
Mer enn noensinne trenger man i dag å sette søkelys på barns situasjon i verden. Selve hovedutfordringen for FNs tusenårsmål er å halvere fattigdom og ekstrem fattigdom gjør at det er svært vanskelig å innfri barns rettigheter.

Barnas dag 6. oktober - noen spørsmål til ettertanke:

Artikkel 20: Alle barn uten familie har rett til beskyttelse og omsorg. Er dette tilfelle i alle verdens land som har ratifisert barnekonvensjonen (utenom Somalia og USA) eller vet vi om land hvor barn uten foreldre ikke blir tatt hånd om?

Artikkel 22: Alle flyktningebarn gis beskyttelse, humanitær hjelp og hjelp til å komme sammen med foreldrene sine igjen. Får alle flyktningebarn denne hjelpen? Hvordan møter staten Norge, og ikke minst, vi som mennesker, barn som kommer alene som flyktninger til vårt land?

Artikkel 25: Alle barn på sykehus, barnehjem og andre institusjoner har krav på at det følges nøye med på hvordan de har det. Se dette kravet i lys av dokumentarer på norsk tv som viser at barn som lever i offentlige institusjoner ikke vet hvor de skal bo om bare få dager, fordi institusjonen de lever i har blitt rammet av offentlige nedskjæringer…

Artikkel 28: Alle barn har rett til utdanning. I tillegg til å være en artikkel i barnekonvensjonen er dette også et av tusenårsmålene. Utdanning har fått økt fokus og mye er gjort, men man kan ikke gi seg før det er en realitet for alle barn.

Artikkel 31: Alle barn har rett til hvile, fritid og lek…
Artikkel 31 lar seg nesten ikke kommentere, fordi det er en rett som er så langt fra virkelighetene til mange verdens barn som lever i fattigdom, sult og krig. Allikevel – vi har alle et ansvar for å snu denne situasjonen, selv om det til tider kan virke vanskelig å nå frem.