Fredsreiser - fortid og nåtid
Dagsavisens utenriksredaktør Erik Sagflaat bidrar i en interessant og pågående debatt når han i en kommentar 28. februar spør om skoleturene til Tyskland og Polen bare konsentrerer seg om fortidens gru i konsentrasjonsleirene og glemmer dagens Tyskland.
Spørsmålet er ikke nytt. En del har kritisert de største turoperatørene Aktive Fredsreiser og Hvite Busser til Auschwitz for å legge for stor vekt på nazi-regimets historiske ugjerninger og dermed påføre dagens tyskere et omdømme de ikke fortjener. I Aktive Fredsreiser er temaet stadig oppe til intern diskusjon, ikke minst når reisene planlegges og reiseledere samles til opplæring.
Flere tusen norske tiendeklassinger har de siste årene reist med Aktive Fredsreiser og Hvite Busser på en ukelang tur til Polen og Tyskland. Det er interessant at det var tyske Helga Arntzen som var sentral initiativtaker til stiftelsen Hvite Busser til Auschwitz og som i dag er daglig leder i Aktive Fredsreiser. Som tysk har Helga vært spesielt opptatt at ikke å stemple tyskere som onde og grusomme. Samtidig har det for henne vært viktig å dokumentere og, så langt det er mulig, forklare overgrepene nazistene gjorde seg skyldige i fra 1930-tallet til verdenskrigens slutt. Hovedmålet er å gi norsk ungdom en vaksine mot nynazisme og fremmedhat. I dag fokuserer turene sterkt på menneskerettighetene og menneskets iboende verdighet. Turene tar også opp at det er viktig å engasjere seg når urett og undertrykking oppstår. Budskapet om å bygge fred er det overordnede for Aktive Fredsreiser, som etter reisen også inviterer ungdom med i fredsklubben Active for Peace som er en base for aktivt fredsarbeid.
Det er ikke riktig at Aktive Fredsreisers skolerturer til Polen og Tyskland er en hastig og ensrettet bussreise mellom grusomme konsentrasjonsleire. Bussreisen brukes til informasjon om dagens Polen og Tyskland. I Krakow blir elevene tatt med rundt i den gamle kulturbyen og besøker de imponerende saltgruvene. Elevene deltar også i en livlig kveld med polsk folkedans og sang. I Berlin er det en sterk omvisning i Stasi-museet med vekt på den kalde krigen og det todelte Berlin. Elevene for tid til å promenere i Berlins hovedgater og være i aktivitet i det enorme badelandet Tropical Island. Mens elevene er i Tyskland og spesielt i Berlin gis det grundig informasjon om dagens Tyskland. Det blir lagt spesiell vekt på Tysklands rolle som norsk handelspartner og døråpner til EU. Tyskland blir også trukket fram som en fredelig og samlende kraft i europeisk utvikling. Møtene med tysk og polsk ungdom blir dessverre korte og nokså tilfeldige. Det tar tid å bygge opp internasjonale møter mellom ungdom utover rene symbolmøter.
Det er besøkene i konsentrasjonsleirene Auschwitz-Birkenau, Sachsenhausen og Ravensbrück som normalt gjør aller sterkest inntrykk på ungdommene. Og hvem kommer uberørt ut etter en omvisning i Auschwitz-Birkenau? I hele etterkrigstida har forskere, journalister og historikere formidlet og forsøkt å forklare hva som skjedde i konsentrasjonsleirene. For noen få år siden laget britiske BBC en ny omfattende TV-serie om Auschwitz, som i fjor også ble sendt på norsk fjernsyn. Dette er en historie som formidler eksistensielle spørsmål. Hva rettferdiggjør krig? Er noen menneskegrupper eller raser sterkere og mer verdifulle enn andre? Hvordan ledes en hel befolkning inn i diktatur og terror? Hvordan klarer mennesker å hente mot til å overleve umenneskelig grusomhet? Dette er viktige spørsmål som gjør et besøk i Auschwitz til en dannelsesreise for alle, voksne som unge. For norske 15-åringer blir dette en helt ny og sterk erfaring som de får anledning til å oppleve sammen med venner, reiseledere og ofte foreldre og lærere.
De sterke inntrykkene fra konsentrasjonsleiere er tilsiktet, men vi vet etter evalueringer og samtaler med elever at de sitter igjen med svært varierte inntrykk etter skoleturen. For ganske mange er dette den første skikkelige utenlandsturen og flere kommer med sitt første, og helt ferske, pass på bussen. Samholdet i den store ungdomsgruppen blir sterkt og elevene lærer hverandre å kjenne på en ny og langt bedre måte enn i klasserommet. Turen gjennom Sverige, Polen og Tyskland (for noen grupper også Tsjekkia og Danmark) gir en viktig utfylling av skolefag og erfaring hjemmefra. Hva var egentlig den kalde krigen? Hvorfor var Europa delt i øst og vest? Hvorfor kommer så mange polakker til Norge for å få jobb? Hva betyr EU for utviklingen i Europa? Skammer tyskere seg fortsatt over det som skjedde under krigen? Hva er forskjellene mellom øst og vest i dagens Berlin?
Ungdommene gleder seg over å være på reise, komme til nye land og nye byer, og mange begynner å tenke på hvor de skal reise neste gang. Vi har ennå til gode å oppdage at ungdommene kommer hjem med grunnleggende hat eller antipati mot Tyskland og tyskere. Til det er de samlede inntrykkende for mange og varierte. Tvert i mot har mange skaffet seg en aktiv interesse for Tyskland, inkludert tysk språk. De reiser også gjerne tilbake til Berlin for å oppleve mer av byen.
Turene stimulerer både til ettertanke og nysgjerrighet, og det vil vi fortsette å tilby til nye årskull av norske ungdommer.