Matkrise og risprosjekt
Aktive Fredsreiser har i lang tid arbeidet med et stort risprosjekt i Gambia. For tiden utvikles det rismarker så store som tjue fotballbaner og som er beregnet på å mette 4000 mennesker. På sikt kan markene bli større og mette enda fler. – Den siste tidens matkrise viser hvor viktig dette prosjektet er, uttaler Helga Arntzen, daglig leder i Aktive Fredsreiser. Nedenfor følger et punktnotat om dagens matvarekrise, og behovet for handling NÅ. Notatet er utarbeidet på bakgrunn av et innlegg i Dagbladet 15. mai av Axel Nærstad (Utviklingsfondet).
Dagens matvarekrise
I dag sulter 850 millioner mennesker.
Antall mennesker som sulter har økt med 3-4 millioner hvert år de siste ti årene. I løpet av få år kan antallet kronisk underernærte vokse til 1,5 milliarder. Hvis ikke matproduksjon og handelspolitikk endres, kan en krise utvikle seg i løpet av få år med alvorlig sult som resultat.
Også politiske konsekvenser
I dag er vi vitne til opprør flere steder på grunn av de økte matvareprisene. Dersom en alvorlig matkrise utvikles på sikt, slik punktene nedenfor mer enn antyder, kan alvorlige politiske kriser også bli et resultat.
Faktorer som tilsier at en alvorlig fremtidig matkrise er på gang:
Befolkningsvekst og økt forbruk av kjøtt, krever økt matproduksjon
Verdens befolking vil øke med ca. 75 millioner mennesker hvert år fram til 2020. Velstandsutviklingen, spesielt i folkerike land som India og Kina, fører til økt forbruk av kjøtt, noe som i sin tur fører til økt kornproduksjon. FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO) mener det er behov for økt matproduksjonen med 60 % i perioden 2000 til 2030.
Klimaendringer truer matproduksjonen i mange deler av verden
I deler av Afrika kan matproduksjonen bli halvert fram til 2020 på grunn av klimaendringer. I tillegg vil storsatsing på produksjon av biodrivstoff redusere matproduksjonen i mange land.
Reduksjon av biologisk mangfold truer matproduksjonen på lengre sikt
Mangfoldet i landbruket ble redusert med 75 % i siste halvdel av 1900-tallet (FAOs anslag). Bruk av genmodifiserte planter og den medførende genetiske forurensingen, vil føre til at det blir mindre genetisk mangfold å utvikle matproduksjonen med. Plantesjukdommer og skadedyr vil lettere kunne ramme produksjonen.
Mye av dagens matproduksjon er ikke bærekraftig og kan ikke fortsette i lang tid
I de viktigste områdene for korndyrking i Kina synker grunnvannstanden årlig med over en halv meter. I USA er landbruksareal på størrelse med Frankrike lagt brakk på grunn av redusert fruktbarhet i jorda gjennom bruk av store mengder sprøytemidler og kunstgjødsel. Produktiviteten går ned mange steder der det er drevet et slikt intensivt jordbruk.
Store selskaper får stadig mer makt
En håndfull selskaper kontrollerer verdens kornhandel. Mulighetene for fortjeneste styrer selskapenes virksomhet, ikke hva verdens befolkning har behov for av mat.
Hva kan gjøres?
Småskala ”agro-økologisk” landbruk er bærekraftig
En omfattende landbruksrapport utarbeidet av 400 forskere og godkjent av 60 land (The International Assessment of Agricultural Knowledge, Science and Technology for Development) tar til orde for fundamentale endringer i verdens matproduksjon. Den slår fast at «agro-økologisk» landbruk og andre former for bærekraftig småskalalandbruk er mer effektivt for å møte dagens utfordringer enn ”den gamle modellen” med et landbruk som er avhengig av mye kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler.
Landene bør få økt kontroll over egen matvareproduksjon
Statlige ordninger for å stimulere produksjon, sikre bøndene brukbar betaling og avsetning for varene, gi forbrukerne overkommelige priser, og sikre matlagre for krisesituasjoner, er avviklet i de fleste utviklingslandene – på grunn av press fra de internasjonale finansinstitusjonene og internasjonale handelsavtaler. Statlige ordninger som fører til mer nasjonal kontroll bør gjenopprettes.
Det finnes enkle og billige måter å øke matproduksjon på
Med støtte til og opplæring av fattige småbønder, kan Afrika og andre regioner med underskudd på mat, få matoverskudd.