Haugan var en av dem som gang etter gang klatret ombord i våre busser for å følge med skoleungdommene på tematurene til Polen. Selv om han til tider hadde gangbesvær, og helsen kranglet, var det av underordnet betydning. For ham var det langt viktigere å informere dagens generasjon om den vanvittige ideologien som nazismen står for. Han hadde selv følt dette systemet på kroppen, og han ønsket å bruke all sin tid til å advare mot nazisme og fremmedhat. Var han ikke med  i en av Aktive Fredsreisers busser, ja så holdt han et foredrag i en eller annen forening, eller dro rundt på skolebesøk i Norge og Sverige. Karl M. Haugan ble født i Trondheim 6. februar 1919. Da annen verdenskrig brøt ut flyttet han til Oslo hvor han tjenestegjorde som politikonstabel ved Vækerø politistasjon.
Haugan fulgte ikke de forordningene som de nye makthaverne satte opp, men advarte i stedet flere av dem som var i nazistenes søkelys. Dermed unngikk de arrestasjon av Gestapo. Blant annet hjalp han flere jøder over til Sverige.

16. august 1943 ble han arrestert sammen med flere hundre politifolk fra hele landet i forbindelse med tyskernes ”Aktion Polarkreis”. Etter et kort opphold i Gestapos hovedkvarter på Victoria Terrasse, ble han sendt videre til Grini.
Herfra ble han sammen med 203 andre politifolk den 8. desember 1943 ropt opp for ”Tysklandstransport”. Nå gikk transporten, først med fangeskipet Donau, og deretter med jernbane til konsentrasjonsleiren Stutthof, ikke langt fra daværende fristat Danzig (Gdansk i Polen).
Haugan overlevde oppholdet, og etter en dramatisk dødsmarsj ble han befridd av engelske styrker i Neustadt i de kaotiske kapitulasjonsdagene.
Haugan hadde ført dagbok i konsentrasjonsleiren, men boka forsvant like etter hjemkomsten til Norge. 62 år senere ble den funnet igjen, og brukt som grunnlag i biografien ”Det kom en telefon” - Norsk politimann i Hitlers dødsleir. (Utgitt på Lunde Forlag)

Selv om Haugan hadde opplevd mye vondt i sin tid som tysk krigsfange valgte han å bruke sine traumatiske opplevelser på en positiv måte. De siste årene reiste han som et aktivt

Karl M. Haugan på skolebesøk i Larvik, våren 2008

De siste årene reiste han som et aktivt tidsvitne for Aktive Fredsreiser. Han sa aldri nei. I stedet oppholdt han seg gjerne en periode i Krakow, slik at han kunne ha fortløpende temakvelder etter hvert som bussene ankom.
Tusener av norske skoleungdommer fikk på denne måten møte en mann som bevisst hentet inn sine krigsopplevelser fra fortiden, og satte det inn i perspektiv av det som skjer rundt om i dag av overgrep og krigshandlinger. Haugans hensikt var å bruke dette for at tilhørerne skulle begynne å reflektere over hva hver enkelt kan bidra med for å skape en fredeligere verden.

Haugan hadde en egen evne til møte ungdommen på deres nivå, og han var på mange måter en dyktig pedagog når han iblant på reisens første dag nærmest gjorde om bussen til en ”rullende fangebrakke”, og visualiserte dette med å oppnevne noen av elevene til kapoer eller stuesjefer, som igjen skulle sørge for at alle de andre – på en rettferdig måte - fikk sin rasjon av ”fangekosten” som Haugan hadde ”anskaffet”. Mange vil huske nettopp dette som et innslag til ettertanke.
Hans temakvelder var også spesielle. Selv om det var ”tungt” stoff han presentert, hadde han alltid stor plass til de muntre og lyse innslagene fra fangetilværelsen. Dermed klarte han å fengsle sine tilhørere.
Han hadde nulltoleranse når det gjaldt mobbing, og han hadde selv følt dette på egen kropp i fangeleiren. Derfor visste han hva han snakket om, og han avsluttet aldri en temakveld, uten at tilhørerne måtte forsikre ham om at de skulle gjøre hva de kunne for å stoppe mobbing.

Med Karl Magnus Haugan har enda et tidsvitne gått bort, og vi vil savne hans brede kunnskaper og evne til å formidle Aktive Fredsreisers budskap.
Karl M. Haugan ble gravlagt den 16. januar 2009 i Gustavsfors, Sverige, og vi lyser fred over hans minne.