Fra Forsoningpris til bok

Boka om ”Mama Haiti”

26. november 2004 fikk hun tildelt Blanche Majors Forsoningspris fra Aktive Fredsreiser, og nå er biografien om hennes liv blant de fattigste av de fattige lansert. Boka har tittelen ”Med håp for Haiti!”, og den er skrevet av Risør-forfatteren Oddvar Schjølberg.

Med håp for Haithi

Hun er soldat, har tittelen offiser og har majors grad. Hun har tjenestegjort i noen av de verste krigsområdene på vår klode, men hun finnes ikke på lønningslistene i noen av verdens militærbudsjetter.
Selv om hun jobber i det som trygt kan betegnes som verdens fredeligste arme, kan det fastslås at hun har hatt en farligere jobb enn de fleste av oss. Men hun har ikke kjempet sin kamp med vanlige konvensjonelle våpen.

Hennes våpen har vært medmenneskelighet og håp, og det er Frelsesarmeen som har vært hennes oppdragsgiver. Hun har aldri vært gift, men er likevel ”mor” til mange barn.
Dersom det finnes noen som er reisende i håp – ja så er Anne Kristine Herje en av dem. Hun har alltid vært engasjert med å hjelpe mennesker som er i vanskeligheter. Med i bagasjen har hun ikke hatt velskrevne taler eller dokumenter, men håp til lidende mennesker.

Hvis noen fortjener betegnelsen ”Håpets ambassadør”, så er Anne Kristine Herje en av dem som uten tvil har gjort seg berettiget til en slik hederstittel.
Men denne majoren har det ikke med å stikke seg fram, er heller stikk motsatt - litt tilbakeholden når det gjelder å fortelle om seg selv og sin rolle.

Blanche Majors Forsoningspris

26. november 2004 fikk hun tildelt Blanche Majors Forsoningspris, og i begrunnelsen heter det:
”Anne Kristine Herje har i 15 år drevet frelsesarméens barnehjem Lykkens hjem i det borgerkrigsrammede Haiti. Mens andre utlendinger har flyktet hals over hode på grunn av militærkupp, massakrer, økonomisk blokade og regulære invasjoner på den ulykkelige øya, har Anne Kristine Herje blitt igjen hos sine 50 fattige og hjemløse barn på barnehjemmet i Port-au-Prince.
Anne Kristine Herje har gjennom sin gjerning tatt fatt i et av de viktigste virkemidler når det gjelder forsoning, - nemlig barn. Forsoning skjer ikke over natten, og en av grunnpilarene for å skape forsoning er nettopp å unngå at barn henges fast i gamle fordommer. Det har i sannhet "Mamma Herje" bidratt til”.

Mange har vel sett på Haiti som en eksotisk øy, Ikke minst via turistbrosjyrenes glitrende forsider og bilder av flotte langstrakte sandstrender. Haiti er langt fra noe paradis, men er det fattigste landet i Kariben. Tiår med undertrykkelse og fattigdom, aidsproblemer og folkeopprør er det som har preget innbyggernes hverdag. Verden har sett det, men lukket øynene. Haiti ligger liksom så langt unna godstolen hjemme i Norge. Den 12. januar kom det nær oss. Nå nærmest tvinges vi til å se den brutale hverdagen som møter folket på Haiti. Slår vi på TV eller åpner en avis skriker bildene mot oss. Bilder av sammenraste hus, fortvilte folk som plyndrer butikkene, døde mennesker i gatene og tusenvis av barn som i løpet av sekunder ble foreldreløse etter jordskjelvet som rammet øya.

Barnehjemmet ligger i et av de fattigste distriktene i Port-au-Prince, Haitis hovedstad. Nærmere bestemt i distriktet St. Martin. Det er ingen fasjonabel hovedgate som fører fram til barnehjemmet, men en hullete asfaltvei, med søppelhauger på begge sider. En stinkende kanal er også en del av nærområdet, og når solen riktig steker er det så visst ikke aromaen av parfyme som strømmer ut.
Like ved holder de fattige til i sine skur. De som har et sted å sove, forsøker å samle krefter til neste dag. Av erfaring vet de at den vil være en kamp for å overleve. Utenfor er de som ikke har noe sted å sove. Omtrent som menneskelig drivgods samler de seg gjerne rundt et stearinlys eller ei parafinlykt. Når kvelden kommer trykker de seg tett sammen for å få litt trøst og varme.
Ved morgengry prøver de å riste av seg mismotet og tar fatt på dagens ”oppgave”. De rigger seg til ved veikanten og forsøker å selge ett eller annet fra en kurv eller ei lita kasse.

Da det katastrofale jordskjelvet rammet Haiti den 12. januar, rammet det også ”Lykkens Hjem”.  Anne Kristine Herje hadde da bare et ønske i hodet: Jeg må tilbake til barnehjemmet for å hjelpe til.
24. januar klarte den snart 70-årige majoren og komme til Haiti via Miami og Fort Lauderdale, hvor hun fikk komme med videre i et privatfly.

Nå kan du lese boken om hennes fargerike liv, og her forteller hun om sin oppvekst, de første årene som frelsessoldat i det værharde nord, og etter 40 års tjeneste blant de fattigste av de fattige, har hun et opplevelsesrikt og meningsfylt liv å se tilbake på. Samtidig er det en åpenhjertig biografi hvor hun forteller om sorger og gleder, oppturer og nedturer. Mest av alt er det en biografi om et menneske som har funnet sin plass i livet. Boka er ført i pennen av Oddvar Schjølberg.

Gudrun og Carl Lydholm, Territorialledere for Norge, Island og Færøyene sier det slik i forordet:

Det er spennende å lese en biografi som denne. Den er ikke kun en biografi som kaster et historisk lys over noe som var engang, og som gir innsikt i fortiden. Biografien om major Anne Kristine Herje bringer oss opp til nåtidshistorien, hvor medienes bilder stadig henger ved, og ’Norges stemme’ fra borgerkrigen på Haiti trer frem.