Nekrolog Else Lømo-Hansen

Av Aktive Fredsreiser

Ved Else Margrethe Lømo-Hansens bortgang har enda et av våre tidsvenner trådt ut av rekkene.
Else ble født i Oslo den 29. august 1929, og hadde en trygg og god oppvekst på Skjetten i Skedsmo kommune.

Else var ikke fylt 11 år da krigen kom til Norge, og okkupasjonsmakten skulle etter hvert få stor innvirkning på familien.
Elses far – Johannes Johannessen – var en av dem som motarbeidet nazistene på ulike måter, og han ble tidlig med i motstandsbevegelsen.
Imidlertid ble gruppens virksomhet avslørt, og 2. juni 1942 ble faren arrestert og sendt til forhør.
Det ble en stor omveltning for familien, og de satt tilbake med all den usikkerheten og angsten som en slik arrestasjon førte med seg. Noe som ikke minst gjorde et uutslettelig inntrykk på Else.
Faren satt over to måneder på Bredtveit før han ble sendt til Grini fram til den 18. april 1943 – da ble han sendt til Sachsenhausen. Han kom hjem med De hvite bussene våren 1945.
Alle disse elementene kom til å prege Elses oppvekst.

Senere ble hun gift med Finn Lømo-Hansen. Han hadde samme bakgrunn som Else, med en far som hadde sittet i tysk fangenskap på Grini, i nærmere 2 ½ år.
Da Helga Arntzen startet opp med turene til Polen og Tyskland ble ekteparet Lømo-Hansen engasjert som 2. generasjons tidsvitner. Gang etter gang tok de plasser i bussen, og dro ut med klasser fra forskjellige norske skoler. De hadde en solid selvopplevd bakgrunn å bygge på.

For Else var det viktig å formidle den usikkerheten som krigen førte med seg, ikke bare for landet, men også hvordan okkupasjonen grep inn i den enkelte familie. Hun var dyktig til å formidle historien, og fikk god kontakt med elevene. Hennes engasjement var i første rekke det å gi den oppvoksende generasjon impulser til å skape en bedre verden, basert på de refleksjoner de gjorde underveis på tematuren.
Når hun ikke var ute på skoleturene, puslet hun hjemme i hagen. Hun hadde en egen evne til å få fram både kjente og mindre kjente blomster og busker, og det er flere av de andre reiselederne som har fått avleggere fra Elses hage.

På grunn av helsemessige årsaker, måtte hun redusere reisevirksomheten som tidsvitne, men deltok så ofte hun kunne på tidsvitnesamlingene i Aktive Fredsreiser. Hun kom gjerne med konstruktive forslag for å gjøre turene enda bedre. For å konkretisere det enda mer: Hun brant for turene, og ønsket at flest mulig skulle få anledning til å reise på disse turene.

Det er mange skoleelever som sitter tilbake med mange gode minner om et engasjert tidsvitne.

Vi lyser fred over Elses minne.