"Sju kammers" - Frontsøstrene
Av Oddvar Schjølberg
”Sju kammers” er en ny, engasjerende dokumentarfilm Karoline Grindaker og Hilde Kjøs står bak. Lørdag 8. oktober kl. 22.10 skal den vises på NRK1, i programmet Fakta på lørdag: ”Frontsøstrene”.
Karoline Grindsaker og Hilde Kjøs. Foto: Merete Haseth
Grindaker og Kjøs har flere vellykkede prosjekter bak seg. For sin forrige film ”Lykkens Grøde” mottok de flere priser. Klipper Robert Stengård mottok Gullruten for best klipp, og han er også engasjert i
”Sju kammers” som hadde premiere ved filmfestivalen i Haugesund i august. Om filmene skrev Avisen ”Valdres" blant annet:
”Kjøs og Grindaker hausta bøttevis med prisar og heiderleg omtale for «Lykkens grøde» som hadde premiere på Fagernes i 2008. Den vart vist to gonger på NRK, som også har inngått kontrakt om å vise filmen om frontsøstrene.
Filmskaparane bak «Lykkens grøde» er i mål med eit nytt prosjekt. Hilde Kjøs og Karoline Grindaker er no i Haugesund for å presentere dokumentarfilmen om norske kvinner som vart dømde for landssvik fordi dei arbeidde som sjukesøstrer på Austfronten”.
”Sju kammers” er engasjerende og har allerede høstet mye ros. Den ble også plukket ut til Nordisk Panorama i Århus.
Gir Frontsøstrene et ansikt
-I livets siste fase må alle gjøre opp regnskap for det livet som snart er forbi. For noen mennesker har tiden de blir født inn i stor innvirkning på de valg som blir tatt.
Kvinnene i ”Sju kammers” reiste ut med et ønske om å bidra og gjøre noe godt, et valg som skulle føre til at de ble assosiert med de mest grusomme handlingene i det tyvende århundret.
Vi møter seks kvinner som mot slutten av livet endelig tør å fortelle sin historie. I en nær og var skildring snakker Frontsøstrene nå for første gang.
Norge er okkupert av Nazi-Tyskland. Hitler driver tofrontskrig i Europa og lider enorme tap på Østfronten. Behovet for hjelp er kritisk. I Norge beslutter det Norske Røde Kors, med NS-folk i ledelsen, å sende sykepleiere ut til frontene for å pleie tyske soldater, men også soldater med andre nasjonaliteter. Mange av jentene var bare atten år. Disse kvinnene blir kalt Frontsøstrene. Etter krigen ble Frontsøstrene utsatt for et av de strengeste krigsoppgjørene i Europa. Sammen med 50 000 andre nordmenn ble de dømt for landssvik. Dette til tross for store protester fra det Internasjonale Røde Kors. Frontsøstrene ble satt i fengsel, fikk straffer i form av bøter og inndragelse av lønn og ble fradømt borgerrettigheter. Alle opplevde offentlig fordømmelse.
Etter krigen har kvinnene tiet og historien om dem har forblitt ukjent for de fleste, står det i en pressemelding fra filmselskapet.
Historien som ikke vil fortelles
I perioden 1999-2008 jobbet Karoline Grindaker som reiseleder for Aktive Fredsreiser. Hun deltok på flere holdningsskapende tematurer med skoleungdom til Auschwitz. Ved en tilfeldighet kom hun over historien om Frontsøstrene. Sammen med Hilde Kjøs startet hun den tidkrevende prosessen med å finne disse kvinnene. Å fortelle Frontsøstrenes historie er å pirke i en stadig pågående smerte.
En ny begynnelse
Historier som til sammen viser et mørkt kapittel i den norske etterkrigshistorien fortelles gjennom seks portretter.
“Sju Kammers” er den eneste dokumentarfilmen der de norske frontsøstrene med egne ord forteller sin historie.
Bjørg, en av de 450 norske kvinnene som meldte seg til tjeneste som sykepleiere ved tyske krigslasaretter, sier: ”Det er mange år av mitt liv jeg aldri kan snakke om”..
Disse kvinnene pleide tyskere, og sårede soldater fra andre nasjoner og ble kalt ”frontsøstrene”. De ble dømt for landssvik da de kom tilbake til Norge, til tross for protester fra blant annet det Internasjonale Røde Kors.
I dokumentaren møter vi flere av frontsøstrene, som i livets siste fase forteller om valget de tok under krigen.
Med Sju kammers – Frontsøstrene har Karoline Grindaker og Hilde K. Kjøs laget et usedvanlig stilsikkert og medmenneskelig portrett av en gruppe kvinner som er levnet liten oppmerksomhet i norsk debatt.
Husk meg
”Sju kammers” handler også om ansikter, minner og liv. Om å erindre, like mye som å glemme. Kvinnene i filmen bærer sine skjebner på ulike måter. Hver og en forteller om sin virkelighet og viser hvordan historien har merket dem. Kvinnene er i den siste fasen av livet. Filmen er en hyllest til de som forteller, og til alle som valgte å tie.
Det kan være en kamp mot tiden å få dokumentert historiene til de som opplevde annen verdenskrig. Grindaker/Kjøs planlegger derfor nye filminnspillinger. Å dokumentere historien til ”tyskertøsen” Agnes Møller er blant disse. Aktive Fredsforlags bok ”Fra Tyskertøs til gatas samaritan”, som er en rystende beretning om fordømmelse og forrakt.