Konferanse om tidligere fangeleirer i Nord-Norge

Narviksenteret arrangerte et to dagers arrangement til minne om jugoslaviske fanger som satt i leirene Beisfjord og Øvre Jernvann i Narvik kommune under andre verdenskrig. Senad Telarevic, pedagog i Aktive Fredsreiser, var tilstede på arrangementet som fant sted 21.- 22. juni.

Hensikten var å belyse historiske forhold rundt de grusomme hendelsene som fant sted i leirene. Foredragene hadde en kronologisk rekkefølge som begynte med arrestasjon og deportasjon av fangene, selve livet i leirene og avsluttet med massedrapene og historier fra overlevende.

Kvelden 21.juni ble det holdt konsert av lokale grupper, Groms Plass og Sangvirkelaget, som ble etterfulgt av et kjent brass-orkester fra Serbia, Sanja Ilic & Balkanika Brass Orkestra, bestående av 22 musikere. Bandet fra Serbia skapte en stemningsfull atmosfære hvor de imponerte både med spennende visuell fremføring og rikt repertoar av balkansk musikk.

Onsdag 22. juni ble det holdt en seremoni til minne om jugoslaviske fangene. Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim talte til publikum og avduket monumentet ved Øvre Jervann. Andre aktive deltagere under seremonien var ambassadører fra Bosnia, Serbia og Makedonia som la blomsterkrans ved monumentet. Representanter fra den norske statskirken, Serbisk Ortodoks Kirke og Det Islamske Felleskap Bosnia og Hercegovina leste tekster fra religiøse bøker.

Arrangementet kastet lys over en lite kjent del av Norges historie, og var et viktig bidrag i arbeid for menneskerettigheter og fredsbygging.

Historisk bakgrunn

Den tyske sivilforvaltningen hadde behov for utnytting av naturressurser i det okkuperte Norge. Reichskommisar Terboven fikk importert slavearbeidere fra Jugoslavia på grunn av manglende arbeidskraft i landet.

Hovedårsakene til at man havnet i fangenskap var at man hadde vært i militær opposisjon til nazistene, var partisan eller politisk uønsket av Den uavhengige staten Kroatia.

I perioden juni-oktober 1942 ble det sendt ca. 2600 fanger til leirer i Narvik, Elsfjord, Saltdal og Karasjok. I løpet av de ni månedene hvor leirene var styrt av SS døde 2/3 av fangene. 

Vaktmannskapene var tyske politisoldater og norske frivillige fra Hirdvaktbataljonen. Fra 1942 til slutten av krigen var nærmere 4300 fanger holdt i leirene over hele Norge. Familiene til fangene visste ingenting om hvor deres nærmeste ble deportert.

Leiren i Beisfjord

Den mest brutale leiren var i Beisfjord ved Narvik. Et tysk lasteskip fraktet 900 fanger til Narvik 24.juni 1942.

Fangene i Beisfjordleiren skulle etter planen arbeide på Bjørnfjellsvegen, men etter mistanke om tyfus ble 287 fanger massakrert i leiren natt til 18. juli 1942.

588 fanger ble ført ut av leiren til Øvre Jernvann 20. juli 1942 og holdt i karantene.

Fangene bygde en midlertidig leir og deretter samlet militær utstyr og bygget veier. De jobbet under forferdelige forhold, ofte dårlig kledd og uten nødvendige redskaper. SS likviderte de som var syke og svake.

Etter fem uker på fjellet var 242 fanger døde. De gjenværende 346 fangene ble transportert tilbake til Beisfjord. Da leiren ble avviklet i oktober 1942 var bare 152 fanger i live. De drepte var serbere, kroater og bosnjaker.

Kun 96 av 900 fanger var i live ved krigens slutt . Denne høye dødsprosenten kan sammenlignes med tall fra de mest brutale nazistiske konsentrasjons- og tilintetgjørelsesleire i Polen og Tyskland. 

Kilder:

Riksantikvaren