Kunnskap gir holdninger
Skoleturene til Tyskland og Polen er viktige for å vaksinere mot alle rasistiske og totalitære ideologier og skape større bevissthet om historien. Det kommer fram i rapporten Det kan skje igjen som 12. januar ble overlevert til kunnskapsminister Kristin Halvorsen. I rapporten oppfordres Kunnskapsdepartementet til å integrere skoleturene sterkere i skolens arbeid.
Rapporten er utarbeidet av arbeidsgruppen som Kunnskapsdepartementet opprettet i mai 2010, blant annet etter NRKs reportasjer om økt jøde-hets i skolen. Arbeidsgruppen skulle legge fram forslag til hvordan skolen systematisk og helhetlig kan arbeide mot rasisme, antisemittisme og diskriminering på bakgrunn av elevers etniske, religiøse eller kulturelle tilhørighet. Gruppen ble ledet av Inge Eidsvåg, tidligere rektor og nå lektor ved Nansenskolen på Lillehammer.
Interesse og engasjement
Arbeidsgruppen oppfordrer departementet til å legge forholdene til rette for å fortsette dagens praksis med skoleturer.
- Etter snart 20 år med temareiser til Polen og Tyskland, først og fremst ved Stiftelsen Hvite busser til Auschwitz og Aktive Fredsreiser, er interessen stor og engasjementet økende.
Tematur til Srebrenica i Bosnia blir nevnt som likeverdig alternativ i rapporten. Aktive Fredsreiser har flere ganger arrangert tematurer til Balkan der markeringen i Srebrenica 11. juli er en viktig del av programmet. Vi mener disse turene gir viktig innsikt i historien, og fører til at handlingene ikke glemmes.
Arbeidsgruppen etterlyser mer forskningsbasert kunnskap om virkningen av turene på elevenes kunnskaper, holdninger og handlinger og foreslår at det bevilges midler til et forskningsprosjekt for å finne ut hvilken virkning turene har for elevenes kunnskaper, holdninger og handlinger.
Økonomisk støtte til lærere
I likhet med Aktive Fredsreiser presiserer arbeidsgruppen at gratisprinsippet i norsk skole representerer viktige verdier i vårt samfunn. Det er den varierende tolkningen som er problematisk for gjennomføringen av turene.
- For tematurene har imidlertid dette prinsippet noen ganger ført til uklarheter, ulik praksis – og til at turene i alt for stor grad er blitt løsrevet fra skolens undervisning. Dette bør endres dersom elevene skal få fullt utbytte av samspillet mellom turene og skolens undervisning, slår rapporten fast.
Arbeidsgruppen foreslår at det settes av midler slik at skoleklasser kan søke om økonomisk støtte til at en lærer kan følge klassens forberedelser, reise og etterarbeid.
Marit Langmyr, Pedagogisk veileder i Aktive Fredsreiser, er fornøyd med at arbeidsgruppen belyser denne problemstillingen.
- Aktive Fredsreiser har lenge etterlyst økt tilrettelegging for turer i skolens regi slik at det pedagogiske utbyttet av turene kan bli enda større. Vi oppfordrer departementet til å følge opp arbeidsgruppens anbefalinger om å legge til rette for sterkere integrering av skoleturene i skolens arbeid.
Holdningsskaping i skolen
Arbeidsgruppen konkluderer i sin rapport med at antisemittisme, rasisme og flerkulturell forståelse bør bli viktigere i skolen. Rapporten bestod av en rekke forslag og oppfordringer til holdningsskapende arbeid. Blant annet ble det foreslått at grunnlovsjubileet i 2014 kan brukes til en nasjonal mobilisering mot antisemittisme og rasisme.
Men rapporten rettet seg ikke bare mot lærere. Et forslag var å etablere et forsøksprosjekt med skolering av foreldre. Begrunnelsen er at foreldre og foresatte er rollemodeller for sine barn og at det derfor er avgjørende at de bevisstgjøres om betydningen av dette.
- Det er kanskje like viktig at middagsbordet er rasismefri sone, som at skolen er det, heter det i forslaget.
Kunnskapsdepartementet vil nå gå gjennom rapporten for å se hvordan forslagene fra arbeidsgruppen best mulig kan følges opp.
- Jeg håper at rapporten kan inspirere lærere til å ta i bruk mulighetene som ligger i skolen. Skolehverdagen kan for eksempel gjøres mer aktuell og relevant gjennom å ta opp saker fra mediebildet. Læreplanene i flere fag har rom for å jobbe med bevissthet om trakassering. Det handler om å satse på et godt læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing, sa kunnskapsminister Kristin Halvorsen da hun fikk overlevert rapporten fra arbeidsgruppen.