Riv murer!
Teksten er utformet av Aktive Fredsreiser i samarbeid med
Menneskerettighetsakademiet.
13. august 2011 er det 50 år siden Berlinmuren ble påbegynt. Muren som ble det fremste symbolet på den kalde krigen og skillet mellom det frie Europa og den kommunistiske østblokken, førte til krenkelse av en lang rekke menneskerettigheter.
Bakgrunnen for byggingen av Berlin-muren var Tysklands deling etter den andre verdenskrig - i det kommunistiske Øst-Tyskland, under Sovjetunionens kontroll, og det demokratiske Vest-Tyskland. Den tyske hovedstaden Berlin, som lå som en øy midt i Øst-Tyskland, skulle også deles. Én sone skulle kontrolleres av det øst-tyske regimet og én av det vest-tyske. Imidlertid flyktet tusenvis av mennesker fra det kommunistiske øst til Vest-Berlin og Vesten. For å få kontroll, begynte derfor østtyske myndigheter 13. august 1961 å sperre adgangen mellom de to bydelene.
Først var muren som delte Berlin en enkel konstruksjon av murstein og betong, men med tiden ble den utbygd og forsterket. På slutten av 1960-talet var den 3,6 meter høy. I tillegg til den ”indre muren” som delte Berlin i to, ble det satt opp fysiske skiller i en omkrets på 112 kilometer. I realiteten ble hele Vest-Berlin inngjerdet. Elektronisk overvåkede minefelter, vakttårn med kontinuerlig bemanning, piggtråd og andre hindre gjorde muren til et effektivt skille, ikke bare mellom folk i det østlige og vestlige Berlin, men mellom to maktblokker i verden anført av supermaktene USA og Sovjetunionen. Muren ble selve symbolet på den kalde krigen, med dens ideologiske motsetninger og fryktbaserte politikk.
Den 9. november 1989 falt Berlinmuren endelig, gjennom et fredelig folkeopprør, noe som markerte begynnelsen på slutten på den kalde krigen. Selv om det i dag er få fysiske rester tilbake, har muren satt varige spor i historien og i menneskers sinn. Berlinmuren, og det kommunistiske regimet som bygget den, krenket folks frihet og en lang rekke av menneskerettighetene, slik de er definert i Verdenserklæringen om menneskerettigheter (1948).
Murer bygges også i dag
Selv om Berlinmuren heldigvis ikke lenger skiller folk, fortsetter mennesker å bygge murer flere steder i verden. Murene som bygges er av ulike materialer som betong, stål og piggtråd, og de fungerer som blokader og sperringer. Ofte bruker statene behovet for sikkerhet som argument for murene. Uansett årsak, innskrenker murer menneskers frihet og fører til at folk separeres. Splid, uro og menneskerettighetsbrudd følger gjerne i murenes kjølevann. Et eksempel er muren mellom Israel og Palestina.
50 år etter Berlinmurens påbegynnelse, er den derfor fremdeles relevant som referanse for segregering, undertrykkelse og anleggelse av nye murer. - Hvis vi ikke diskuterer murene, blir murene kultur. Vi tar det for gitt at murer er nødvendige for å beskytte oss fra “de andre”, sier Anne Hege Simonsen.
Murer som bygges for å skille mennesker er uttrykk for samfunn i dyp krise. Byggingen av Berlinmuren illustrerte at makthavere kan bygge fysiske skiller i sitt forsøk på å skape kontroll. Men den samme murens fall viser at mennesker som lever med undertrykkelse, alltid i sin higen etter frihet og medbestemmelse, vil utfordre makten.
Gode og stabile samfunn må bygges innenifra og baseres på demokrati og menneskerettigheter.
Markering i Berlin
Aktive Fredsreiser deltar på markeringen i forbindelse med 50 årsdagen for byggingen av Berlinmuren. 13. august skal vi ha en egen stand der vi blant annet drøfter Berlinmurens konsekvenser for menneskerettighetene. Vi har også fått sydd egne t-skjorter der RIV MURER er oversatt til en rekke ulike språk.
Kilder:
Simonsen, Anne Hege og Ingdal, Nora. 2005. Mur. Delt landskap i Israel og Palestina. Cappelen Damm AS.
Taylor, Frederick. 2008. Berlinmuren : 13. august 1961 - 9. november 1989. Cappelen Damm AS.
Alle linker under åpnes i ny fane.