Holocaustfornektelse
Andre verdenskrig er en mangesidig periode. Utgangspunktet for denne delen av menneskehetens historie er framveksten av en nasjonalsosialistisk, ytterliggående ideologi. Nazismen har mange sammenfallende ideer med andre ytterliggående, udemokratiske ideologier hvor enkeltmenneskets verdi settes fullstendig til side.
Samfunn som styres etter slike prinsipper, gir ofte grobunn for diskriminering, krenkelser og overgrep. Et av de mest ekstreme utslagene av slike ideologier fant sted under Hitlers nazistiske enevelde. I løpet av hans styringstid ble det igangsatt en massiv aksjon for å utrydde mennesker som tilhørte den jødiske religion og tradisjon. Seks millioner jøder ble myrdet i konsentrasjons- og utryddelsesleire rundt om i Europa. Begrepet holocaust har i ettertid skulle beskrive de historiske kjensgjerningene.
På tross av at mange sider ved den andre verdenskrig er godt dokumentert av historikerne, finnes det fremdeles mennesker som stiller seg tvilende, eller rett og slett nekter for at et industrielt massemord på jøder fant sted i denne perioden. Holocaustfornektere kommer med jevne mellomrom på banen for å motbevise de historiske, veldokumenterte fakta.
Betegnelsen holocaustfornekter inkluderer personer og organisasjoner som benekter at holocaust fant sted. Det later til at dette sjelden er motivert ut fra historisk kunnskap, men ut i fra et politisk motivert ståsted, ofte knyttet opp til ytterliggående ideologier på høyre flanke av den politiske aksen. Hvilket betyr at holocaustfornekterne ofte sympatiserer med politiske retninger som er udemokratiske, og som nedjusterer enkeltmenneskets verdi og rettig heter. Å skulle følge disse personenes tankerekker og politiske mål, ville være å sette vårt eget samfunn langt tilbake på de aller fleste områder.
Selv i våre dager hvor vi har solide faginstitusjoner som med tyngde kan belegge historiske fakta, dukker det opp ”propaganda” fra miljøer og enkeltpersoner som tar til motmæle mot godt begrunnet, vitenskapelig arbeid. Motivasjonen kan i mange tilfeller virke uklar. Uansett ser det ut til at deres historieframstilling og kvasivitenskapelige dokumentasjon har appell, om enn til et marginalt publikum.