Holocaustdagen 27. januar 2016
Fra minnesmerket ved Akershuskaia i Oslo (Foto: Edin Kadribegovic)
I November 2005 vedtok FNs generalforsamling at 27.januar skulle være en offisiell, internasjonal minnedag over holocaust. Alle FNs medlemsland vil gjennom dette minnes ofrene for nasjonalsosialismens massedrap på uskyldige mennesker, og samtidig ta avstand fra noen som helst form for fornektelse av holocaust som en historisk realitet. Dagen skal også vise det samlede FNs kraft i å reservere seg mot enhver form for provokasjon, trakassering eller vold mot personer eller samfunn på grunn av religiøs eller etnisk bakgrunn.
Datoen som ble valgt for denne minnedagen, er den samme som da frigjøringen av Auschwitz fant sted. Det er i år 71 år siden sovjetiske tropper nådde fram til konsentrasjonsleiren Auschwitz og befridde de rundt 7000 fangene som fremdeles befant seg i leiren. De andre fangene som hadde vært holdt i leiren hadde tidligere samme måned blitt tvunget ut på marsj vestover mot Tyskland. I løpet av det som i ettertid har fått navnet Dødsmarsjene, omkom en betydelig andel av fangene underveis.
Auschwitz ble etablert som konsentrasjonsleir kort tid etter at Hitler-Tyskland angrep og okkuperte Polen, og ble etter hvert den største konsentrasjons- og utryddelsesleiren i Europa. Navnet Auschwitz har i ettertid vært synonymt med holocaust. Men på tross av at så mange som rundt 1,1 millioner mennesker ble myrdet her, er holocaust noe langt mer enn bare Auschwitz. Holocaust foregikk over hele Europa. Også det okkuperte Norge var en del av Holocaust. Både før og under andre verdenskrig fantes det motstand mot jøder også her hjemme. Et eksempel på dette, er en lederartikkel som sto i Aftenposten den 4.april 1933:
«Det kan ikke være tvil om at tyskernes aksjon mot jødene i disse dager skaper en forsterket jødesympati ute i verden, som disse Israels sønner neppe fortjener.
Imidlertid mangler vi her i landet forutsetninger for å kunne dømme rettferdig om aksjonen mot jødene. Vi vet ikke noe om i hvilken utstrekning det tyske folks lidelser skyldes jødenes metoder og mentalitet. Vi vet bare at de er blitt forhatt, og vi får gå ut fra at dette ikke bare skyldes misunnelse, men har reelle årsaker.
(…)
Å dømme etter de mange innlegg vi har mottatt om dette spørsmål, er der også her i landet adskillig jødehat. Man beskylder dem blant annet for å være vel flinke til å lage fordelaktige konkurser. Men etter at gjeldsnedskrivning er blitt et legitimt politisk krav, kan vi ikke på den hvite rases vegne anstille oss særlig moralsk indignert i den anledning. Derimot kan vi innrømme at en tusenårig kamp mot allverdens vanskeligheter har gitt jødene en spesiell smidighet og en særlig begavelse i å øyne muligheter og utveier i alle situasjoner – egenskaper som vi på vår side burde møte med solide lover, med germansk dyktighet og med forsterket årvåkenhet. Vi kan ikke befri oss fra den tanken, at det også skyldes svakheter hos oss selv, når jødene så ofte trekker det lengste strå.»
Lederartikkelen kom på trykk bare få dager etter at det nyetablerte nazi-regimet gjennomførte en boikott av blant annet jødiske butikker den 1.april 1933.
Norge blir en del av holocaust under andre verdenskrig på lik linje med mange andre europeiske land. Da tyske tropper angrep Norge 9.april 1940 besto den jødiske minoriteten av rundt 2100 mennesker. En grov tidslinje vil illustrere noe av den utviklingen som siden skjedde.
- Mai 1940: Jødens radioapparater beslaglegges. (Først et år seinere beslaglegges radioapparatene til resten av befolkningen.)
- Våren 1940 avkreves de jødiske menighetene i Norge medlemslister. Ikke lenge etterpå blir det samme kravet stilt til andre jødiske organisasjoner.
- 18.juni 1941: storparten av jødiske menn i Tromsø, Narvik og Brønnøysund blir arrestert og internert i Sydspissen leir i Tromsø.
- 23.juni 1941: Statsløse, russiske, litauiske, estiske og latviske jøder i østlandsområde blir arrestert, men blir senere sluppet fri for en kort periode.
- 20.januar 1942 pålegges jødene i Norge å få stemplet passene sine med en rød «J» innen 1.mars samme år. Til sammen 1536 personer fikk stemplet sine pass på denne måten.
- 6.februar 1942: Politidepartementet sendte ut et rundskriv hvor politiet over hele landet ble bedt om å påse at jødiske personer fylte ut et skjema med personopplysninger. Den informasjonen som ble samlet i den forbindelsen var avgjørende for massearrestasjonene som skulle komme.
- 6. og 7.oktober: Jødiske menn over 15 år blir arrestert i Trondheim, og sendt til Falstad fangeleir. Samtidig blir jødiske kvinner og barn i byen samlet i to leiligheter i byen.
- 22.oktober 1942: En gruppe flyktninger på ti i antallet, hvorav ni var jøder, ble oppdaget av en grensepolitimann på Haldentoget. Politimannen ble skutt av en av grenselosene. Jødene fikk skylden for drapet. Dette var et av de påskuddene man trengte for å sette i gang arrestasjoner av jødiske menn.
- 25.oktober 1942: Klokken 10.30 mottok alle landets politikamre et telegram fra statspolitisjef Karl A. Marthinsen med ordre om at alle jødiske menn over 15 år som hadde legitimasjonspapirer stemplet med rød «J» skulle arresteres. Alle jødiske kvinner ble pålagt meldeplikt.
- 26.oktober 1942: Arrestasjonen av norske jøder settes i gang.
- 20.november 1942: 20 jøder ble deportert med lasteskipet Monte Rosa.
- 25. og 26.november 1942: Arrestasjon av resterende jøder utenfor og i Oslo finner sted.
- 26.november 1942: D/S Donau forlater Oslo havn med 532 jøder om bord. Samme dag legger Monte Rosa fra kai samme sted med 26 jøder om bord.
- 25.februar 1943: Gotenland legger fra kai med jøder om bord.
I alt ble det deportert 772 jøder fra Norge. Av disse var det bare 34 som overlevde.
Den norske deltakelsen i holocaust omfattet ikke bare norske jøder, og mennesker med jødisk tilhørighet som hadde opphold i Norge. Også norske sigøynere havnet i konsentrasjons- og utryddelsesleirer.
Den 27.januar vil H.K.H Kronprins Haakon være til stede når Den internasjonale Holocaustdagen markeres på Akershuskaia i Oslo. Også statsminister Erna Solberg vil delta. Dette betyr at denne dagen fremdeles har et innhold vi bør minnes om, og som kan hjelpe oss til å fremme betydningen av menneskerettigheter og menneskeverd i vårt eget samfunn. Mange andre steder i vårt langstrakte land vil dagen også bli markert.
Kilder:
globalis.no Auschwitz Birkenau (ny fane)
fn.no Internasjonal minnedag for ofrene for holocaust (ny fane)