Nekrolog Inger Marie Guldbrandsen
Et fargerikt tidsvitne er borte
20. mars døde vårt tidsvitne Inger Marie Gulbrandsen, 93 år gammel. Hun ble født 26. januar 1923 og vokste opp på Grønland i Oslo. Familien var svært sosialt engasjert på ulike felt, og hun lærte tidlig at man hadde plikt til å dele godene med dem som hadde det vanskelig.
Inger var aktiv i Arbeiderpartiets barnegruppe - Framfylkingen, og her var det behov for noen som kunne ta seg av arbeiderungdom fra Østerrike.
Faren ville at Inger skulle ha en skikkelig skolegang, og som 12 åring begynte hun på middelskolen og lærte tysk. Noe som var til stor nytte, da familien to år senere stilte opp for å hjelpe tyskere som var uønsket i Hitlers rike, til en tryggere tilværelse i Norge.
Da krigen kom til Norge, ble Inger med i det illegale arbeidet, og var med og reddet jødiske barn over til Sverige. Hun ble tatt, og måtte gjennom flere harde forhør før hun ble sendt til Grini, og senere videre til den fryktede kvinneleiren Ravensbrück.
Det ble et langt fangeopphold under svært dårlige forhold, men Inger var til stor hjelp for de andre norske jentene i leiren, fordi hun kunne tysk.
Inger var en av de 40.000 kvinnene som ble reddet ut fra Ravensbrück. Den 7. april 1945 ble hun hentet av Svensk Røde Kors’ hvite busser, og etter et opphold i Sverige ble hun, sammen med mange andre norske overlevende krigsfanger, sendt tilbake til Norge i mai 1945. Hun hadde klart seg gjennom fangeoppholdet - ett og et halvt års helvete var slutt.
Men, opplevelsene fra fangetiden satt som spikret, og når minnene kom tett på igjen, beskrev hun det slik: ”Minner er noen underlige greier. Dem kommer om natta.”
Inger var en svært sosial person og hun delte gjerne opplevelsene sine med norske skoleelever. Både når hun holdt foredrag på skolene, og når hun var med på bussturene til Polen og Tyskland. Ungdommene fikk da et møte med en fargerik dame, som ikke på noen måte pakket meningene inn i bomull.
Hun skildret hverdagslivet i leiren, og hva kvinnene hadde gjennomlevd av sorg og iblant små tings glede. Hun fortalte om sult og hardt tvangsarbeid. Men hennes viktigste budskap var at midt i all elendighetene fantes det en liten spire - en usvikelig tro på medmenneskelighet midt i Ravensbrücks helvete.
Grunnlegger av Institutt for Fredsforskning, professor Johan Galtung, kjente Inger. Han karakteriserte henne slik: Innsatsen den unge Inger Gulbrandsen gjorde for jødiske flyktninger før og under annen verdenskrig, og den stolthet og uselviske medmenneskelighet hun demonstrerte som fange i konsentrasjonsleiren Ravensbrück, står det all mulig respekt av, og hennes liv kan være en inspirasjonskilde for noen og enhver.
Inger mottok i november 2002 Kongens fortjenstmedalje i gull, og i desember 2015 ble hun tildelt Regjeringens minnemedalje 1939-45 for sin innsats under andre verdenskrig. Samtidig ble hun også tildelt Deltagermedaljen for sin deltagelse i Norges frigjøringskamp mellom 9. april 1940 og 8. mai 1945.
Inger ble bisatt 5. april 2016.
Vi lyser fred over hennes minne!
Ansatte og reiseledere i Aktive Fredsreiser