Det er ventet titusenvis av besøkende. Noen av dem representanter for den håndfull veteraner som deltok i invasjonen, og som fortsatt er i live. For mange av disse blir markeringen den siste de kommer til å delta på, 75 år etter det voldsomme slaget.
Norge vil også markere seg under jubileumsdagene, ved å delta i den store flyoppvisningen. Her skal ”Dakota-veteranen” fra Torp flyplass fly formasjon i lav høyde sammen med blant annet 15 amerikanske Dakotaer. Ombord er det norske fallskjermveteraner, som skal delta med hopp over Normandie, utstyrt med fallskjermer i norske farger. (Foto: Martin Nilsen)

Fra flyplassen på Kjeller er det sendt nedover tre Piper L4 «Grasshopper» som er den militære versjonen av den mer kjente Piper Cub. Flyene ble benyttet til observasjon, ildledning etc. under Andre verdenskrig. I dag er det få flyvedyktige eksemplarer igjen, men nå skal 72 av de gjenværende maskinene møtes i Frankrike. De tre norske flyene er fra 1944 og er i privat eie. De flys under foreningen «L-birds of Norway».

Våre tidsvitner dokumenter historien

Frank Lorang Halvorsen, Gunnar Knudsen og Paul Kjølseth i Arromanche, Normandie

Den 6. juni 1944 var fire av Aktive Fredsreisers tidsvitner med i aksjonen. Det var Gunnar Knudsen, som var ombord i det norske skipet Skarv som deltok i første rekke på Omaha Beach, det var Frank Lorang Halvorsen som var med i de amerikanske styrkene som gjorde landgang på Sword, Paul Kjølseth som var med i luftforsvaret og opprettet flyplassen B-16 Airfield Stele i Villons-les-Bussions, 8 km nord for Caen, mens kampene raste for fullt, samt  Helge Vicktor Andresen ombord i D/S Siak som var på Utah Beach.

Gunnar Knudsen:

I morgentimene den 6. juni var ”Skarv” på vei til ”Omaha Beach”. Dette kodeordet viste seg å være stranden som lå litt syd for den lille byen Arromance. 
Andre skip var på vei til andre bestemmelsessted, og kodeordene her var Juno, Sword, Gold og Utah.
”Skarv” kjørte opp stranden bare en time etter at det store angrepet var satt i gang. Invasjonen var et faktum, og befrielsen av Europa var i full gang. 6. juni 1944 skulle bli en dag som Gunnar aldri får slettet ut av minnet sitt. Disse timene kom tilbake til ham, natt etter natt, resten av livet.

Han sa det slik:
”Ord kan ikke beskrive det som skjedde denne dagen. Alt eksploderte rundt oss da vi fikk landkjenning. Ingen visste at det var en større tysk styrke som ventet på oss. De første soldatene som gikk i land ble slaktet ned for fote.
Alle de 100 unge amerikanske soldatene som hadde vært om bord i vår båt ble drept. Det haglet med granater, døde soldater ble slengt rundt som filledukker, og i sjøen fløt hundrevis av lik. Over oss drønnet de store bombeflyene. De kom i bølge etter bølge. 
Det samme gjorde landgangsbåtene, fullastet med soldater. Det ble en kamp hvor de kjempet seg framover, nesten centimeter for centimeter. Det er ennå som jeg kan høre den intense støyen, og det er fortsatt som jeg kan kjenne lukten av død og fordervelse. Den som har sett filmen ”Redd menig Ryan” har fått en liten smakebit om hvordan tilstanden var på Omaha Beach denne dagen. "

Frank Lorang Halvorsen:

Frank Lorang Halvorsen var bare unggutten da han gikk i land på stranden som de militære hadde gitt kodenavn Sword. Her ble det landsatt 29.000 soldater under britisk og kanadisk kommando. Av disse soldatene var det ca. 1.000 som mistet livet, under erobringen av 10 kvadratkilometer land.
Halvorsen var med på en av våre historiske turer til Normandie og da fortalte han at han aldri vil kunne glemme det han opplevde her nede i Normandie:
"Lidelsene og ødeleggelsene vi så på slagmarkene på nært hold sitter fortsatt i. Når vi opplevde død og lemlestelse slik vi gjorde på invasjonsstrendene her i Normandie, og samtidig ser hvor lite vi mennesker har lært av denne ondskapen, blir jeg rystet. Vi kan jo med egne øyne se TV-bilder fra de forferdelige krigene som pågår bare noen flytimers reiser fra vår egen sofakrok."

Paul Kjølseth:

Paul Kjølseth ble etter utdannelse og opptrening innrullert i den norske avdelingen Norwegian Wing 132. Den ble opprettet 1. november 1943 og besto av de to operative skvadronene 331 og 332. De var blant annet oppsatt med fly av typen Spitfire.
Han tjenestegjorde som flyteknikker og mekaniker, og var med på å klargjøre de flyene som skulle gi de allierte beskyttelse under selve landgangsoperasjonen i Normandie.
Allerede den 5. juni ble han fløyet over til Normandie. Så fort det var mulig startet han og teamet med å bygge flyplassen B-16 Airfield Stele i Villons-les-Bussions, 8 km nord for Caen. Frodige åkrer og spirer med korn måtte nå vike plassen slik at norske flygere i britiske Spitfire skulle bruke plassen som utgangspunktt for videre krig mot tyske styrker på retrett. Flyplassen ble bygget mens kamphandlingene pågikk for fullt og den ble etter hvert hovedplassen for Norwegian Wing 132.

Helge Viktor Andresen:

Utah Beach var kodenavnet på en av de fem landingsplassene, og vår båt D/S Siak skulle til Utah Beach. Der var det ille! sier Helge som fortsatt har minnene levende nærmere 75 år etterpå.

Det var bare helt utrolig at vår båt ikke ble truffet da vi nærmet oss stranda. Men vi så nedslagene rundt oss, og hvordan andre skip ble sprengt til himmels. Det var tett i tett med båter, og de amerikanske soldatene stormet i land så snart landgangsbåtene fikk stranden under kjølen.

Nå hadde vi nok mer flaks enn forventet. Soldatene gikk nemlig i land 1600 meter fra det opprinnelige landingspunktet, og dette var de tyske forsvarsstyrkene helt uforberedt på. Dermed ble tapstallene kraftig redusert. Kun 197 av de 23 000 soldatene som hadde Utah Beach som landingsplass omkom. Det var også den stranda med lavest antall skadede soldater.
Allerede etter tre timers kamp hadde amerikanerne opprettet kontroll over stranden og veien rundt. Ved midnattstid forflyttet de seg videre innover i landet.
(Bildet av Helge V. Andresen er tatt under krigen, av en kollega ombord, mens et lager med ammunisjon eksploderer inne i havneområdet.)

Her er mer informasjon om D-dagen:

D-dagen var kodenavn på den første dagen i den hemmelige, allierte invasjonen i Frankrike under den andre verdenskrig, 6. juni 1944. Dette var en av de største militære operasjoner som er gjennomført, og den hadde fått kodenavnet «Operasjon Overlord». Det var den amerikanske general Eisenhower som ledet operasjonen, mens den britiske general Montgomery ledet bakkestyrkene. Invasjonen tok til ved daggry og begynte med flydropp av soldater for å beskytte flankene.

I alt 24 000 fallskjermsoldater ble satt inn den første dagen, amerikanske styrker i vest og britiske i øst. Om lag 7000 skip stod for troppetransport og landsetting av cirka 156 000 infanterisoldater på fem steder på strendene med kodenavnene Utah (US 4. divisjon), Omaha (US 1. divisjon), Gold (britiske 50. divisjon), Juno (kanadiske 3. divisjon) og Sword (britiske 3. divisjon).

Styrkene fikk flystøtte fra i alt 5400 jagerfly og 3000 bombefly, som gjennomførte over 14 000 turer den første dagen. Den norske innsatsen bestod av to jagerflyskvadroner, ti marinefartøy og 43 handelsfartøy.

På tross av den voldsomme innsatsen var den tyske Atlanterhavsvollensterk, og de allierte styrkene møtte hard motstand. Men i løpet av dagen klarte de å opprette tre små brohoder i Normandie. Etter seks dager holdt de allierte en sammenhengende kyststrekning på 95 km, de hadde landsatt cirka 300 000 mann og brøt gjennom tyskernes Atlanterhavsvoll. Etter en måned stod cirka en million allierte soldater på fransk jord.

Invasjonen i Normandie betød begynnelsen til slutten på den andre verdenskrig. Fra Normandie gikk allierte styrker videre til Paris og Belgia før invasjonen i Tyskland. Operasjonen ble vellykket, men var risikabel, og var nær ved å mislykkes den første dagen.

Begynnelsen på slutten for 2. verdenskrig

Invasjonen i Normandie var begynnelsen på slutten av den 2. verdenskrig. På alliert side deltok det styrker fra USA, Storbritannia, Canada, Frankrike, Polen, Belgia, Tsjekkoslovakia, Hellas, Nederland og Norge.

Den norske innsatsen besto av to jagerflyskavdroner, ti marinefartøy og 43 skip fra handelsflåten. De allierte landgangstyrkene møtte hard motstand fra tyskerne, men maktet å etablere brohoder flere steder. Etter seks dager kontrollerte de allierte en kystlinje på 95 kilometer og over 300 000 allierte soldater var satt i land. Etter en måned var en million allierte soldater på fransk jord.