Reisebrev 2 - "My Life is My Message"
Reiseleder, Marianne Pedersen, starta dagens busstur med menneskerettighetserklæringen, artikkel 28: «Enhver har krav på en sosial og internasjonal orden som fullt ut kan virkeliggjøre de rettigheter og friheter som er nevnt i denne erklæringen.
En titt ut av bussvinduet mer enn bekreftet at dette ikke er virkeligheten for de mange som lever sitt liv i enkle skur langs gatene. - Hver dag er det episoder som tydeliggjør det «ubehagelige» gapet, og ubalansen mellom fordeling av goder, og muligheten til å virkeliggjøre rettigheter og friheter på likefot, og verdige arbeidsforhold .- Mens vi er tilskuere på første klasse.
Vi er heldige som har rettigheter og friheter, og muligheten til å være med på rundtur i deler av India som ikke er blitt internasjonale turistmål – enda. I går var vi i bussen før soloppgang.
Formiddagsturen var på 3500 trappetrinn opp til Shatrunjaya tempelet nær Bhvanagar.
Det helligste templet til Jainerne, og et av de største i sitt slag i India. Et sted helt utenfor allfarvei for turister, men et av de viktiste stedene for pilgrimer. På de travleste dagene er over 100 000 pilgrimer innom.
Vi innhalerte deres kultur og helligdom med alle sanser. Røkelselukt, vakre blomster og offersermemonier, bønner framført med inderlighet, i en fantastisk utsmykka tempel. Ydmykhet og respekt fylte oss stunda oppe på tempelhøyden. Veien opp og ned kom vi i snakk med flere lokale.
Over alt blei vi møtt med smil, vennlighet og nyfikenhet. Kommunikasjon skjedde for det meste med håndtegn, peking og enkelte engelske ord.
I Gandhis ånd: i slike møter blir man tolerant og tenker at ulike religioner kan utøves med respekt og med ulike templer og trosretninger side om side, slik de gjør her.
Ghandis Ahsram, ligger ved Sarbarmatielven, i Ahmedabad. Dette var Mahatma Gandhis bosted fra 1915 og var hans hovedkvarter under kampen for Indias avhengighet. Hit kom han etter 3 år i England og 22 år i Sør-Afrika.
Det første året var han stort sett India på kryss og tvers for å bli kjent med sitt eget folks forhold til myndighetene, før han begynte sitt reformarbeid og ble den viktigste personen for Indias selvstendighet.
Her etablerte Gandhi en høyere skole med vekt på lese- og skriveferdigheter, men også sjølhushold og sjølforsyning. Og, her brukte vi mye av dagen i dag.
På alle stedene, fra fødested, stedet han vokste opp, oppholdsstedet i Mumbai og her, viser de hvor viktig han har vært og er –og budskapene han formidla gjennom livet han levde.
Lite visste vi om India før vi kom hit. Ulikhetene ante vi – men møtet med det moderne India, og ikke minst fleie tusen år gamle byggverk og serverdigheter, er fantastisk oppdagelse for en gruppe Sørlendinger i Gandhis fotspor.
Vi ser og lærer, og som Keth sa en av de første dagene her; «Jeg tror skoa mine er for små!» - til i dag; «Jeg går i fotsporene til Helga jeg!»
- For mange av oss er det slik! Og det er en glede å dele turopplevelser og erkjennelser oss imellom – med folkelig engasjement og virkeligheter som er fjerne og vanskelig å fatte uten å ha vært her.
En tur til å bli litt klokere av, og en opplevelse av de store!