Åtte glass er slått – vakta er over
Av Oddvar Schjølberg
Tirsdag 20. september døde Trygve Haavald Johansen (Laheim). Denne sjøens hedersmann og krigshelt ville fylt 101 år i neste måned.
Han ble født i Stallogargo i Finnmark 16. oktober 1921. Som 16-åring dro han til sjøs, de første par årene i kystfart i Norge. Etter en sesong med sildefiske , dro Trygve i utenriksfart som 18-åring, kun måneder før krigen brøt ut. Han mønstret på som lemper om bord i Fred. Olsen-skipet DS Borgholm, i utenriksfart den 1. april 1940, og var til sjøs under hele krigen.
Det ble sagt av en canadisk lege om Trygve at han under krigen mønstret av og på båter som om de var planker i vann, i alt 12 forskjellige skip. Sju av disse skipene ble bombet, torpedert og senket etter at han hadde mønstret av. Og han mistet mange gode kamerater.
Alt dette brant seg for alltid fast i hans hukommelse. I mange år holdt Trygve alle opplevelsene for seg selv. Ingen fikk slippe inn i disse innerste rommene i hans sjel. Men en dag åpnet han døra så vidt på gløtt, og fortalte litt til sine aller nærmeste. Siden åpnet han seg mer og mer, og han oppdaget hvor viktig det var å formidle dette også til den oppvoksende generasjon. Han behøvde ikke bruke store ord, eller heve stemmen – nei hans historie sto fjellstøtt på egne bein.
Han opplevde og loggførte krigens redsler fra «orkesterplass», og klarte nok aldri å slippe tak i det. Fram til hans siste dag ”banket” disse minnene på soveromsdøra i de stille nattetimene. I løpet av sekunder var han tilbake igjen om bord på skipene, og fortsatt føyk stålsplinter fra bombeangrepene rundt ham, bomber eksploderte og mennesker ble sprengt i filler. Alt var like levende som det var i krigsårene.
I en samtale vi hadde sa han det slik: ”Det er som bilder i et album, som jeg ikke klarer å lukke. Jeg bærer de med meg hele tiden.
I 2013 kom hans historie i bokform, da Aktive Fredsforlag ga ut boka «Krigsseileren fra Stallogargo. Gjennom boken bidro han også til å kaste nytt lys over den store innsatsen som sjøfolkene gjorde under annen verdenskrig.
Trygve seilte også i de såkalte Murmansk-konvoiene/De arktiske konvoiene som blant annet brakte de alliertes militære forsyninger til Sovjetunionen. Han mottok en rekke medaljer for sin innsats, og 24. april 2020 ble han tildelt jubileumsmedaljen «75 år for Seier i Den Store Fedrelandskrig». Medaljen ble tildelt i henhold til Den Russiske Føderasjons Presidents forordning. Den ble overrakt av generalkonsul Nikolay Konygin fra Russlands generalkonsulat i Kirkenes, som besøkte Trygve i hans bolig på Sjømannshjemmet i Stavern. Det var ikke første gang Russland hedret Trygve. Han har tidligere mottatt æresbevisninger i både Murmansk og St. Petersburg for sin innsats under krigen. Han mottok også franske medaljer.
Med Trygves bortgang har vi mistet enda en av de få gjenlevende krigsseilerne. Han har stått mang en hundevakt om bord. Nå er siste vakt over. Åtte glass er slått.
Minnene om hans liv og innsats under annen verdenskrig vil leve videre, men vi vil savne Trygves gode smil og lune kommentarer.
Vi lyser fred over hans minne.