Prisvinner Jacob Lothe med ny bokutgivelse
Professor og forfatter Jacob Lothe er aktuell med en ny bokutgivelse. «Vitenskap, menneskerettigheter og demokrati. Fridtjof Nansen og Niels Bohr» heter boka han har redigert sammen med Helle Porsdam. Lothe fikk i 2013 tildelt prisen Fangenes Testamente fra Aktive Fredsreiser i Risør.
 Professor Jacob Lothe. (Foto: Øyvind Toft, Gyldendal Norsk Forlag)
Professor Jacob Lothe. (Foto: Øyvind Toft, Gyldendal Norsk Forlag) Jacob Lothe har hatt en stor og bred bok-produksjon både før og etter han fikk prisen Fangenes Testamente for vel 10 år siden i Risør. Han fikk prisen for arbeidet med videreformidling av historier og stemmer fra Den andre verdenskrig. Med boken Tidsvitner fra 2006, skrevet sammen med Anette Storeide, gjorde Lothe et usedvanlig viktig arbeid med å ta vare på tanker, ord og formuleringer fra mennesker som opplevde den andre verdenskrigs gru på nært hold. Han har gjort et omfattende arbeid med Holocaust-historier, som også er blitt internasjonalt publisert og anerkjent. I 2013 utga Lothe også boka Kvinnelige tidsvitner som dokumenterer historiene til ti jødiske kvinner som overlevde Holocaust. Også denne boka fikk stor oppmerksomhet.
Jacob Lothes nye bok om Nansen og Bohr ble nylig lansert i Det Norske Vitenskapsakademi i Oslo. Forlaget Novus omtaler boka slik: I 1922 mottok to av Nordens fremste forskere gjennom tidene, nordmannen Fridtjof Nansen og dansken Niels Bohr, nobelprisen. I den anledning arrangerte Det Norske Videnskaps-Akademi og Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab to konferanser, en om Nansen i Oslo og en om Bohr i København.
 Konferansene diskuterte Nansens og Bohrs enestående  forskningsbidrag samtidig som de løftet frem deres betydelige innsats for  menneskerettigheter og internasjonalt samarbeid.
              Kapitlene i denne boken er  reviderte og ajourførte versjoner av foredragene på konferansene i København og  Oslo. De viser at Nansen og Bohr, som tilhørte to etterfølgende  forskningsgenerasjoner, begge var intenst opptatt ikke bare av forskning, men  også av det nære forholdet mellom forskningen og samfunnet den inngår i og  bidrar til å utvikle. Som ledende forskere hadde både Nansen og Bohr et  brennende engasjement for å bedre menneskers livsbetingelser. Boken viser at på  forskjellige og supplerende måter arbeidet de begge for å redusere sult,  forebygge krig og fremme forpliktende internasjonalt samarbeid. I et Europa i  krig og i en verden med akselererende klimakrise er deres forskning og deres  innsats for menneskerettigheter og fred både inspirerende og påtrengende  aktuell.
Da Lothe mottok prisen Fangenes Testamente sa juryen i sin begrunnelse blant annet: Jakob Lothes kombinasjon av høykompetent vitenskapelig virke, undervisning og videreformidling av grunnleggende, menneskelige fortellinger gjør ham til en verdig mottaker av Fangenes testamente. Prisens hensikt er å gi positiv oppmerksomhet til akademikere som bruker av sin kunnskap til å bringe viktige debatter ut i offentligheten, og som fokuserer på å forstå og bekjempe menneskelig lidelse og ondskap. Et grunnspørsmål for Aktive Fredsreiser, som står bak prisen, er hvordan vi tar vare på, levendegjør og videreformidler historier om slike skjellsettende begivenheter i menneskehetens historie, for slik å bygge et bolverk mot brutalitet og ondskap. Jakob Lothes arbeid gir et viktig bidrag til nettopp det.
Også Jacob Lothes  bok-produksjon etter 2013 ivaretar mange av de samme kriterier og mål som  ligger bak prisen Fangenes Testamente. Det gjelder ikke minst den nye boka som  i en bred sammenheng omtaler arbeidet til   Fridtjof Nansen og Niels Bohr. Begge var fremragende forskere, men de  engasjerte seg også i etiske og humanitære spørsmål i større eller mindre grad  tilknyttet forskningen de arbeidet med. Dette gjelder særlig Nansen som fikk  Nobels fredspris i 1922 for sin store humanitære innsats i Russland, Ukraina og  Armenia.
              Danske Bohr var med  på å utvikle det som ble et teoretisk grunnlag for atombomben. Han ble etter  hvert skuffet over hvordan teknologien ble brukt og arbeidet for å unngå et  atomkappløp.
