Fredspris og menneskerettigheter 10. desember
Aktive Fredsreiser markerer fredspris og menneskerettigheter 10. desember
Aktive Fredsreiser markerer fredspris og menneskerettigheter 10. desember Tradisjonen tro inviterer Aktive Fredsreiser i samarbeid med Risør kommune og Fredsparkens Venner til markering av utdelingen av Nobels fredspris og FNs menneskerettighetsdag i Fredsparken tirsdag 10. desember.
- I disse tider er det enormt viktig både å minne om de universelle menneskerettighetene og at det ligger håp i internasjonalt fredsarbeid, sier Helga Arntzen i Aktive Fredsreiser.
Ordfører Kai Magne Strat åpner markeringen i Fredsparken og etterfølges av Helga Arntzen fra Aktive Fredsreiser som vil legge vekt på hvor viktige tidsvitnene er i arbeid for fred, spesielt i formidling overfor unge mennesker.
- Fredsprisen til den japanske organisasjonen Nihon Hidankyo er en stor inspirasjon for oss. Det er veldig inspirerende at en organisasjon som arbeider for fred gjennom å formidle og forklare krigens grusomheter får årets Nobels Fredspris. Bruken av tidsvitner er sentralt for den japanske organisasjonen på samme måte som det er og har vært for oss i Aktive Fredsreiser. Jeg ser fram til å kunne lære mer om hvordan årets fredsprisvinner arbeider, sier Helga Arntzen.
I programmet i Fredsparken blir det opplesing og dikt fra elever ved Voksenopplæringen i Risør (VIRK) og innlegg om FNs menneskerettighetsdag ved Marit Langmyr fra Menneskerettighetsakademiet. Menneskerettighetsdagen skal rette oppmerksomheten mot hva som er gjort i arbeidet for å sikre alle menneskers rettigheter, hvilke utfordringer som fremdeles gjenstår, samt viktigheten av menneskerettighetene i framtida.
Tradisjonen tro legger også Andreas Marciniak ned en ny stein i Fredsparken med navnet årets til nobelpris-mottaker inngravert. Alle prisvinnere gjennom tidene har hver sin stein i Fredsparken, som dermed innbyr til en historisk fredsvandring langs grusgangene i parken.
Etter arrangementet i Fredsparken blir det samling i Fredshuset der Nobel-seremonien fra Oslo rådhus overføres direkte på storskjerm. Seinere på kvelden blir det en stille og rolig samling i Risør kirke med fokus på fred.
- Mange føler uro for tiden vi er inne i og det gir trøst å samles om et budskap som kan gi håp og inspirasjon og kunnskap til å engasjere seg, sier Helga Arntzen i Aktive Fredsreiser.
Nobelkomiteens begrunnelse for å velge Nihon Hidankyo som årets prisvinnere
Den Norske Nobelkomite har bestemt at Nobels fredspris for 2024 skal tildeles den japanske organisasjonen Nihon Hidankyo. Denne folkelige bevegelsen av overlevende fra atomangrepene på Hiroshima og Nagasaki, også kalt Hibakusha, får prisen for sin innsats for en atomvåpenfri verden og for å vitne om hvorfor atomvåpen aldri må brukes igjen.
Som et svar på atomangrepene i august 1945 har en global bevegelse mot atomvåpen arbeidet iherdig for å øke bevisstheten om de katastrofale humanitære konsekvensene av å bruke kjernefysiske våpen. Gradvis har det utviklet seg en internasjonal norm som stigmatiserer bruk av atomvåpen som moralsk uakseptabelt. Denne normen omtales gjerne som «the nuclear taboo».
Vitnesbyrdet til Hibakusha, de overlevende fra Hiroshima og Nagasaki, er i denne sammenheng unikt.
Tidsvitnene har gjennom sine historier, sitt opplysningsarbeid basert på egne erfaringer og sine inntrengende advarsler mot spredning og bruk av kjernefysiske våpen bidratt til å skape og befeste en utbredt motstand mot atomvåpen over hele kloden. Hibakusha hjelper oss å beskrive det ubeskrivelige, tenke det utenkelige og ta inn over oss den ufattelige smerten og lidelsen forårsaket av atomvåpen.
Den Norske Nobelkomite vil likevel peke på ett lyspunkt: Ingen kjernefysiske våpen er blitt brukt i krig på snart 80 år. Den utrettelige innsatsen til Nihon Hidankyo og andre Hibakusha-representanter har bidratt sterkt til å bygge «the nuclear taboo». Det er derfor urovekkende at tabuet mot bruk av kjernevåpen i dag er under press.
Atommaktene moderniserer og ruster opp sine arsenaler, nye land synes å forberede anskaffelse av atomvåpen, og det trues med å bruke kjernefysiske våpen som del av pågående krigføring. I dette øyeblikket i menneskehetens historie er det verdt å minne oss selv om hva atomvåpen faktisk er: det mest destruktive våpen verden har sett. En atomkrig vil kunne ødelegge vår sivilisasjon.
Neste år er det 80 år siden to amerikanske atombomber drepte om lag 120 000 innbyggere i Hiroshima og Nagasaki. Et tilsvarende antall døde av brann- og stråleskader i månedene og årene som fulgte. Dagens kjernefysiske våpen har langt større ødeleggelseskraft. De kan drepe millioner og vil ha katastrofale konsekvenser for klimaet.
Skjebnen til de som overlevde infernoet i Hiroshima og Nagasaki, ble lenge fortiet og neglisjert. I 1956 dannet lokale Hibakusha-foreninger sammen med ofre for kjernefysiske prøvesprengninger i Stillehavet sin egen organisasjon: The Japan Confederation of A- and H-Bomb Sufferers Organizations. Navnet ble på japansk forkortet til Nihon Hidankyo. Den ble den største og mest innflytelsesrike Hibakusha-organisasjonen i Japan.
Kjernen i Alfred Nobels visjon var troen på at engasjerte enkeltindivider kan utgjøre en forskjell. Med fredsprisen til Nihon Hidankyo vil Nobelkomiteen hedre alle de overlevende som, tross egne fysiske plager og smertefulle minner, har valgt å bruke sine dyrekjøpte erfaringer til å skape håp og engasjement for fred.
Nihon Hidankyo har gitt tusenvis av vitnesbyrd, vedtatt resolusjoner og appeller, sendt årlige delegasjoner til FN og ulike fredskonferanser for å minne verden om nødvendigheten av kjernefysisk nedrustning.
En dag vil Hibakusha ikke lenger være med oss for å vitne. Med en sterk minnekultur og et fortsatt engasjement bærer nå nye generasjoner i Japan tidsvitnenes erfaringer og budskap videre. De inspirerer og sprer kunnskap til mennesker over hele kloden. Slik bidrar de til å opprettholde «the nuclear taboo», som er en forutsetning for å sikre menneskeheten en fredelig fremtid.
Beslutningen om å gi Nobels fredspris 2024 til Nihon Hidankyo har solid forankring i Alfred Nobels testamente. Årets pris føyer seg inn i en stolt rekke av priser som komiteen tidligere har gitt til forkjempere for kjernefysisk nedrustning og våpenkontroll.
Prisen oppfyller Nobels ønske om å løfte frem innsats til menneskehetens beste.