Reisebrev fra årets Polentur for 10. klassingene ved Valstrand og Engesland skole

Historiene fra konsentrasjonsleirene, reiselederne fra Aktive Fredsreiser og fellesskapet på veien gjorde
Polenturen til en opplevelse som vil sitte i lenge for tiendeklassingene fra Valstrand og Engesland skole.

10-klassinger fra Birkenes på reise til Polen

Tidlig en tåkete morgen ved Myrane stod en spent gjeng tiendeklassinger fra Valstrand og Engesland skole klare for avreise. Bussene ble fylt opp, og ferden sørover startet. Første etappe gikk gjennom Danmark og videre til Tyskland, der elevene fikk middag og en god natts søvn før turen fortsatte neste dag.
Etter en lang transportetappe på nærmere 80–85 mil nådde reisefølget Kraków. Reiselederne fra Aktive Fredsreiser fylte bussturen med historier – både fra andre verdenskrig og nyere tid – og skapte gode rammer for det som ventet.

Ondskapens dag i Auschwitz

Fra Kraków gikk turen videre til Auschwitz, som ligger i byen Oświęcim, rundt en times kjøring vestover. Her ventet kanskje turens tyngste dag, det som av reiselederne ble kalt ondskapens dag. Først besøkte de Auschwitz I, den tidligere arbeidsleiren, og senere Auschwitz II – Birkenau, utryddelsesleiren. Her fikk ungdommene høre om seleksjoner, fangenes hverdag og de umenneskelige forholdene. De så brakker, vakttårn og ruiner av gasskamre og krematorier. Vitnesbyrd om grusomheter som stod i sterk kontrast til den fredelige sommerdagen med sol og nydelige markblomster som vokste mellom brakkene.

Ved den norske minnetavlen ble det lagt ned blomster, og dikt ble lest. Mange ble preget, men fikk ros fra guidene for respekt, gode spørsmål og refleksjon.

Saltgruven og folkedans
Dagen etter ventet et helt annet inntrykk, den imponerende saltgruven Wieliczka. Dypt nede i gruven fikk elevene se underjordiske saler, kapeller og lysekroner av salt. Etterpå ble det tid til shopping og byvandring i sommervarmen, før kvelden ble avsluttet med middag og ekte polsk folkedans. Her fikk flere av deltakerne luftet dansefoten til polske folketoner til stor glede både for oss og de lokale artistene.

Punktering og badeland
Neste dag gikk turen vestover igjen. På motorveien i Tyskland fikk dobbeldekkeren en ny punktering, den andre under reisen. Bussen ble stående i veikanten i tre og en halv time, men ifølge rapporter fra innsiden var stemningen overraskende god, til tross for den lange ventetiden. Da en ny buss omsider kom, kunne også A-bussen fortsette, mens B-bussen fulgte programmet som planlagt.

Vel fremme samlet hele reisefølget seg i Tropical Island, et badeland på hele 66 000 kvadratmeter under en enorm kuppel. Her var det alt fra rolige laguner og tropiske strender til vannsklier, boblebad og varme kilder. Etter en lang dag på veien ble dette et velfortjent avbrekk med både bading og middag.

Berlin
Oppholdet i Berlin bød på både alvor og letthet. I det tidligere Stasi-fengselet i Hohenschönhausen fikk elevene høre hvordan politiske fanger ble presset til tilståelser gjennom både fysisk og psykisk tortur. De gikk gjennom trange celler, avhørsrom og lange korridorer, og fikk innblikk i hvordan Stasi arbeidet for å bryte ned mennesker under den kalde krigen.

Etter besøket fulgte et lettere program. Elevene fikk tid til shopping på Alexanderplatz og senere sightseeing til Brandenburger Tor, Checkpoint Charlie og Holocaust-monumentet. Deretter returnerte gruppen til hotellet, før ungdommene fikk utforske området rundt Kurfürstendamm, en kjent handlegate med eksklusive butikker og mange fete biler å beundre. Dagen ble avsluttet med felles middag på den asiatiske restauranten Zen, som flere mente var det beste måltidet på hele turen.

Konsentrasjonsleirer og minnestunder
I Sachsenhausen, nord for Berlin, fikk elevene høre om daglige appeller som kunne vare i timevis, om fanger som ble brukt i tvangsarbeid for store selskaper, og om brutale straffer ved rømningsforsøk. De fikk også høre om den beryktede skobanen, der fangene måtte gå mil etter mil med sandsekker på ryggen for å teste ut nye skomodeller. På museet så de originale gjenstander som likvogna og piskebenken, spor fra den brutale hverdagen i leiren.

I Ravensbrück, den største kvinneleiren, fikk gruppen høre om hardt tvangsarbeid, medisinske eksperimenter og fangens hverdag. Fangene kalte de kvinnelige vaktene for «flaggermusene», på grunn av de mørke kappene og de tunge støvlene som ga fra seg en karakteristisk lyd når de gikk. Historiene om mor-barn-brakken, om kvinner som forsøkte å ta vare på andres barn, og om hverdagen med lite klær og hår som ble barbert bort, gjorde inntrykk. Elevene så krematoriet som fortsatt står igjen, massegraven med roser og utstillinger som viste små, hemmelig lagde gjenstander, ting som gjorde historien mer virkelig.

Ved Tårenes sjø la jentene ned roser, en jente sang solo før hele gruppen stemte i sangen «I natt jag drömde». Stillheten som fulgte ble en verdig avslutning på dagen, og en opplevelse som satte dype spor.

Hjemreisen
Tilbakeveien bød også på humor og fellesskap. Tiden i bussene ble brukt til kortspill, mobilspill, gåter og småleker som fikk timene til å gå raskere. Ved grensen til Danmark gikk flere fem på da reiselederne ba alle holde passene opp mot bussvinduet for “skanning” av danske tollere. Bussene hadde sotede ruter, men hadde tollerne sett inn, hadde de fått seg en god latter der hele bussen satt med passene klemt mot glasset.

Et siste stopp i Himmerland ga anledning til å strekke på beina og ta gruppebilder, før båten tok gjengen hjemover med buffet og god mat.

En reise som satte spor
Foreldre og ledsagere var samstemte: – Vi kan være stolte av denne gjengen. De viste ansvar, punktlighet og omtanke gjennom hele turen. Mange var med på sin første lange reise uten foreldre, og de mestret det med glans. 
For ungdommene ble dette mer enn en skoletur. Det ble åtte dager med både latter og alvor, nye vennskap og møter med Europas mørkeste historie – en dannelsesreise de vil huske lenge.

Disse turene er kostbare. Vi vet godt at man kan få kjøpt billigere toalettpapir andre steder, men ved å støtte dugnadene bidrar folk i bygda til å gi ungdommene en opplevelse for livet. En stor takk går til sponsorer fra lokalt næringsliv, den lokale banken, og ikke minst til alle som kjøper dopapir og kalendere. Uten denne støtten ville reisen ikke vært mulig.
Takk også til de dyktige reiselederne som oser av kunnskap og formidler historier videre fra tidsvitner, til bussjåførene som trygt fraktet oss gjennom Europa, til lærerne som ofret egen tid og ga hundre prosent, og til foresatte som ble med og støttet elevene hele veien.

Det er viktig for ungdommen at disse turene består, og vi håper tradisjonen vil fortsette i årene som kommer. Ta vel imot elevene som nå er i gang med innsamling til neste års tur.