Kvinnedagen 8. mars 2026

 

Kjære alle sammen,
I dag samles vi i Risør for å markere 8. mars – den internasjonale kvinnedagen.
En dag som ikke bare handler om historie, men om ansvar.
Ikke bare om rettigheter, men om retning.

La meg begynne med en historie.
Det startet med to glass poteter.
En ung norsk kvinne, Wanda Heger, oppsøkte konsentrasjonsleiren Sachsenhausen under 2. verdenskrig. Hun leverte to glass poteter til en navngitt fange med fangenummer – tilsynelatende en enkel handling.
Men i de tomme glassene hun fikk tilbake, lå nye små lapper med nye navn og nye fangenummer. Hun fortsatte. Flere glass. Flere navn.
Hun visste at det internasjonale Røde Kors kunne kun sende matpakker som blir adressert til fangenavn og fangenummer. Hun laget en liste og sendte den.
Disse listene fikk senere avgjørende betydning under aksjonen med De hvite bussene.
Omkring 15 000 mennesker ble reddet.
Det startet med to glass poteter.
Slik ser fredskultur ut i praksis.
Små handlinger. Stort mot. Et urokkelig menneskesyn.

En verden preget av uro
Vi lever i en tid hvor krig igjen preger verdensbildet.
Retorikken hardner. Opprustningen øker. Frykten for storkrig – til og med atomkrig – nevnes igjen i alvorlige samtaler.
Tidsvitne Tollef Larsson som satt i natt og tåke leiren Natzweiler ble veldig glad i Risør. Han reiste som tidsvitne med alle skoleturene til Auschwitz som Risør ungdomsskole arrangerte. Han var opptatt av at det bør opprettes et Fangenes Testament som særlig viser vårt ansvar om å forhindre ondskap.
Det førte til at hvert år blir prisen Fangnes Testamente delt ut i Risør. Tollef var opptatt av at vi må gjøre en innsats for fred, forsoning og forståelse av årsakene til ondskap, vold og krig. Han mente at vi må skaffe oss kunnskap om det Onde slik at vi bedre skal bli i stand til å forhindre den..
Han ønsket at vi som samfunn setter sterkere søkelys på hva vi har lært om Det ondes problem. Den arven som han ønsket å gi til generasjonene som kommer, er kunnskap om det Onde slik at vi er i stand til å bygge fred.
I en slik tid som vi er inne i nå kan det være fristende å resignere.
Men historien viser oss noe annet:
Fred bygges ikke av resignasjon.
Den bygges av mennesker som handler.
Jeg har selv sendt 237 brev til statsledere, konger og guvernører verden over med en konkret oppfordring:
La oss bygge fredskultur – systematisk, bevisst og langsiktig.
Men det avgjørende spørsmålet er ikke hva verdens ledere gjør.
Det avgjørende spørsmålet er:
Hva gjør vi?

Fred er et valg
Gjennom historien har sterke stemmer vist oss at fred ikke er naivitet.
Kvinner har gjennom historien ofte vært bærebjelker i fredsarbeid – lokalt og globalt.
Her et lite utvalg over kvinner som arbeidet for rettferdighet, menneskerettigheter, demokrati og dialog. De viser oss at fred ikke er passiv.

• Alva Myrdal – ledende diplomat i arbeidet for atomnedrustning
• Fredrikke Marie Qvam – aktiv i freds- og humaitært arbeid
• Elise Boulding – en pioner innen arbeidet for ideen om fredskultur
• Maj Britt Theorin – Arbeidet i FN for nedrustning og kvinners rolle i fredsprosesser. Arbeidet med å knytte sikkerhetspolitikk til menneskerettigheter
• Mairead Corrigan – grunnla en ikke-voldelig fredsbevegelse under konflikten i Nord-Irland.
• Betty Williams – Medrunnlegger av Community of Peace People. Mobiliserte tusenvis av mennesker til ikke-voldelige demonstrasjoner for fred.
• Jody William – ledet den globale kampanjen mot landminer
• Tawakkol Karmann – en ledende stemme for ikke-voldelig demokrati under den arabiske våren
• Shirin Ebadi – arbeider for menneskerettigheter, rettsstat og fredelig samfunnsendring
• Sima Samar – forkjemper for kvinners rettigheter og menneskerettigheter i
• Afghanistan.
• Bertha von Suttner – en pioner i den internasjonale fredsbevegelsen
• Mor Teresa – som mente at fred begynner i omsorg
• Rigoberta Menchú – forkjemper for urfolks rettigheter
• Wangari Maathai – som knuttet miljø og fred sammen
• Malala Yousafzai – som kjemper for jenters rett til utdanning

Slik kunne jeg fortsette med kvinner som har kjempet hardt for fred.
Fred er et valg.
Fred er struktur.
Fred er kultur   Fred er organisering. Fred er mot.   Fred er utholdenhet.

Hva betyr dette for oss i Risør?
Vi bor i en liten kystby.
Men små samfunn kan skape store ringvirkninger.
Fredskultur bygges i:

• Skolene våre
• Frivilligheten
• Samtaler rundt kjøkkenbordet
• I hvordan vi møter uenighet
• I hvordan vi inkluderer nye innbyggere
• I hvordan vi forvalter naturen rundt oss

Likestilling er ikke bare et kvinneanliggende.
Det er selve fundamentet for et rettferdig og fredelig samfunn.
Der kvinner deltar fullt ut i beslutninger, øker stabiliteten.
Der kvinner høres, styrkes demokratiet.

Det begynner i det små
La oss vende tilbake til de to glassene med poteter.
Ingen kunne da vite at de små glassene skulle bidra til å redde tusenvis av liv.
Slik er det også med oss.
Et ord kan dempe konflikt.
Et initiativ kan skape bevegelse.
Et lokalt engasjement kan vokse til en nasjonal stemme.
La oss bygge en fredskultur – ikke bare i verden, men her.
La oss bygge den gjennom en sterk grasrotbevegelse.
La oss vise at også en liten by kan være et stort eksempel.
For fred er ikke svakhet.

Fred er fornuftens mesterverk
Gratulerer med denne viktige dagen