Fangenes Testament til filosof Lars Fredrik H Svendsen

- Kunnskap er et viktig våpen i krigen mot ondskap, sa filosof Lars Fredrik H. Svendsen da han mottok prisen Fangenes Testament 19. juni. Prisen ble delt ut for niende gang, og årets prisvinner ble hedret av en fullsatt sal på Fredshuset. Brobygging og filosofisk tenkning omkring ondskap var sentrale temaer under arrangementet.

Prisen deles ut av Aktive Fredsreiser i samarbeid med Fredsforskningsinstituttet i Oslo (PRIO). Filosof Henrik Syse var konferansier under arrangementet. Tollef Larsson, som er opphavsmannen til prisen gikk gjennom prisens historie og statutter. I tillegg la han stor vekt på enkeltmenneskets ansvar og kunnskap.

- Vi har lært mye om Auschwitz, men hva kan vi lære av Auschwitz, avsluttet Larsson sin tale. 

Lagdommer Hanne Sophie Greve la frem tanker om Tidsvitnenes testament til neste generasjon. Tidsvitner er sentrale brobyggere mellom mennesker ved at de tilfører personlige erfaringer mente hun.  Det selvopplevde og enkeltmenneskers historie står sentralt i formidling til elever, derfor skal også Fangenes Testament videreformidles til elever som reiser med Aktive Fredsreiser.

Ondskapens Filosofi

Det var en stolt prisvinner Lars Fredrik H. Svendsen som mottok prisen fra Hanne Sophie Greve og Helga Arntzen. Han fikk prisen i hovedsak for boken ”Ondskapens filosofi” som han skrev i 2001. Priskomiteen bak Fangenes Testament mener at boken representerer et av de viktigste bidragene innen moderne filosofisk tenkning til en bedre forståelse av menneskelig ondskap

- Denne prisen setter jeg veldig høyt, ikke minst når man ser på dem som har mottatt prisen tidligere, sa Svendsen innledningsvis i sin tale. Ondskap er sentralt i boken Ondskapens Filosofi, og Svendsen reflekterte i sin tale omkring bruken dette ordet.

- Hvis ordet brukes politisk kan det være svært problematisk, sa Svendsen og viste blant annet til begrepsbruken i USA etter 11. september 2001.  Svendsen poengterte at en verden uten ondskap er utopisk, men at man kan lære av de feilene man har gjort.

Visjonær direktør

Administrerende direktør Helga Arntzen delte sine visjoner for Aktive Fredsreiser. I fremtiden ønsker Arntzen å opprette et fredssenter der ulike organisasjoner skal ha ansvar for å utforme fredsutstillinger i de ulike rommene på senteret. Denne utstillingen skal også være mulig å se på internett.

- Vi ønsker også at et slikt senter kan være samlingssted for ungdom gjennom årlige sommerleirer, sa Helga Arntzen som også håper å få busser med tysk og europeisk ungdom til Norge. Aktive Fredsreiser har startet opp et kontor i Berlin som skal arrangere turer for tysk ungdom.

Aktive Fredsreisers største utfordring er tolkningen av gratisprinsippet som fører til at det arrangeres flere foreldrestyrte turer i høstferien. Da faller det viktige for- og etterarbeidet i skolen bort.

Aktive Fredsreiser har også prosjekter i Gambia. Gjennom organisasjonen Sutokobas Venner blir det bygd et IT-bygg og to høyskoler.

- Vi mener at utdannelse er den beste utviklingshjelp, sa Arntzen om satsingen på skoler i Gambia

Bygg broer!

Førsteamanuensis ved Høgskolen i Buskerud, Lars Petter Soltvedt holdt hovedforedraget under prisseremonien. Temaet var ”Fredsskaping i praksis – fra klasserom til virkelighetens verden.” Han viste blant annet bilder fra undervisningsprosjekter i Burundi og Irak.

- Det flerkulturelle vil ta vare på seg selv hvis vi også tar vare på hverandre, sa Lars Petter Soltvedt. Han oppfordret til å bygge bruer, ikke murer mellom mennesker.

Blant de fremmøtte var også deltakere fra kurset i menneskerettigheter og flerkulturell forståelse som er en del av Aktive Fredsdager. Kursdeltakerne fremførte et tablå som viste noe av det de hadde lært. De avsluttet med å si ordene fred og menneskerettigheter på flere ulike språk for å vise de ulike nasjonalitetene i gruppen. Deltakerne er norsk ungdom og flyktningungdom fra Risør og Gjerstad.

Musikk fra Polen

- Vi hører mye om det onde mennesker kan gjøre, men vi er også i stand til å skape mye flott, sa Henrik Syse da han introduserte Roma Krzemien og 12 av hennes elever fra Krakow. Roma og elevene bidro med polsk musikk på prisutdelingen, og fremførte blant annet flere klassiske stykker av Frédéric Chopin på fiolin. De var et fargerikt innslag på arrangementet med sine tradisjonelle polske folkedrakter.