Ja til skoleturer

Innlegg i Verdens Gang 4.oktober 2003 Av Kristin Clemet, utdannings- og forskningsminister

Stortinget vedtok i desember 2002 en ny bestemmelse om rett til gratis offentlig grunnskoleopplæring. Dette var en nødvendig presisering av loven for å understreke at alle skal ha like muligheter til å delta i skolenes aktiviteter. Bestemmelsen sier imidlertid fortsatt ja til at skoler kan arrangerer turer og utflukter med økonomiske bidrag fra foresatte eller andre.

Etter at bestemmelsen trådte i kraft 31. januar i år har enkelte skoler valgt å tolke teksten slik at de har sagt nei til alle skoleturer, blant annet med Hvite busser til Auschwitz. Disse bussturene representerer et meget positivt tilbud, som jeg håper mange elever fortsatt vil få ta del i. Regjeringen ønsker slett ikke å sette en stopper for initiativ til skoleturer eller legge hindringer i veien for at skolene kan arrangere aktiviteter som både har et positivt faglig og sosialt formål.

Men: Det er viktig at alle barn i den offentlige grunnskolen får den samme muligheten til å ta del i de aktivitetene skolen arrangerer, uavhengig av de foresattes økonomiske stilling. Stortinget har derfor bestemt at det er kommunene som har ansvaret for å oppfylle elevenes rett til offentlig grunnskoleopplæring, og at det ikke kan kreves betaling for undervisningsmateriell eller aktiviteter (faglige og/eller sosiale) som er en del av opplæringen.

Dersom skolen ønsker at elevene skal få et tilbud om leirskoleopphold eller en annen tur, må altså kommunen i utgangspunktet betale alle utgifter knyttet til turen.

Kommunene mottar et øremerket tilskudd til leirskoleturer for å kunne dekke slike utgifter. I årene fremover vil det dessuten bli bevilget betydelig mer midler til den kulturelle skolesekken, som også omfatter aktiviteter og utflukter til institusjoner utenom skolen. En del museer har dessuten gratis adgang for skolegrupper. Likevel har nok mange elevgrupper og skoler lyst til å gjøre noe ekstra – som kommunen eller skolen i utgangspunktet ikke kan betale for, jfr. for eksempel turene til Polen, spesielt dyre leirskoleopphold eller andre utflukter.

Jeg mener at også slike tiltak og turer kan gjennomføres, hvis skolene selv vil: Det er fortsatt stort rom for frivillig innsats i skolen. Skolene kan, nå som før, ta imot ulike former for frivillige bidrag og gaver (utstyr, pengegaver, midler fra dugnadsinnsats og klassekasser osv.), enten dette er fra foreldre, elever, venneforeninger, næringsliv eller andre. Det eneste kravet loven setter, er at det ikke skal kunne kreves gjenytelser fra skolens side (for eksempel i form av reklame), og at gaver og andre bidrag brukes slik at de kommer hele den aktuelle elevgruppen eller skolen til gode. Alle elever må få delta i de samme aktivitetene, uavhengig av om deres foreldre har bidratt eller ikke.

Hva kan skolene gjøre?

Dersom skolen eller klassen/gruppen ønsker å ha litt ekstra til å arrangere aktiviteter og turer som ikke er strengt nødvendige, så kan dette drøftes åpent på den enkelte skole. Det kan skje i foreldrerådet, foreldrenes arbeidsutvalg (FAU), skolens samarbeidsutvalg og/eller på foreldremøter. Da kan skolen, elevene og foreldrene sammen diskutere hvordan de kan skaffe seg frivillige bidrag og hvordan gavene og/eller pengene skal brukes. Mange foresatte kan være interessert i å arrangere et loppemarked, garasjesalg eller loddsalg, gi en pengegave, etablere venneforeninger, bidra med gratis transport og/eller bli med på turer selv. Samtidig har mange foreldre egne meninger om hva slags aktiviteter og turer skolen skal prioritere.

Etter mitt skjønn er det viktig at foreldrene drøfter hva slags frivillige bidrag og aktiviteter man ønsker, samtidig som man passer på to ting: Ingen må føle seg presset til å yte økonomiske bidrag. Alle gaver og bidrag må komme alle elever i gruppen/klassen eller på skolen til gode – slik at ingen diskrimineres eller holdes utenfor. For å ta et helt konkret eksempel: Der læreren tidligere ”krevde” innbetalt et beløp til klassekassen som hun/han administrerte, kan for eksempel foreldrene nå drøfte om man fortsatt skal ha en klassekasse og hva som eventuelt skal være et maksimumsbeløp. Deretter kan foreldrekontakten motta bidragene anonymt fra de foreldre som ønsker å bidra – og eventuelt overlate beløpet til læreren som en gave til klassen. Klassekassen kan så brukes til aktiviteter, turer eller annet som man har samtalt om på foreldremøtet.

Det er viktig at alle barn i den offentlige grunnskolen får den samme muligheten til å ta del i de aktivitetene skolen arrangerer. Like viktig er det at skolen utnytter de samarbeidspartnere som vil være med å styrke skolen.

God skoletur !