Nekrolog Roald Årdal

Hans historie lever videre!

Av Oddvar Schjølberg

Med Roald Årdals bortgang har et av våre tidsvitnre trådt ut av rekken. Han døde hjemme i Kristiansand rett før jul 2008. Men hans historie vil fortsette å leve.
Han var tidligere formann for Vest-Agder Krigsinvalideforening, og han reiste som tidsvitne på flere av våre turer, og hundrevis av skoleelever fikk høre ham selv fortelle om det som han opplevde under krigen.

Hans historie gjorde et dypt inntrykk på alle.

Årdal var opptatt av at hans, og de andres tidsvitnenes historier – ikke skulle gå i glemmeboken. Derfor fikk vi i Aktive Fredsreiser lov til å skrive ned hans egen historie, slik han selv fortalte den til oss.

Roald Årdal ble født i Kristiansand i 1927, og var bare 15 år gammel da han ble arrestert, som en av Norges yngste nazimotstandere. Hans store forbrytelse mot det tredje rike var at han hadde delt ut noen løpesedler og informasjon.
Som straff for dette fikk han tre år i tysk fangenskap. På grunn av sin unge alder, slapp han å bli sendt til konsentrasjonsleir i Tyskland. I stedet ble det et opphold i fangeleiren på Grini, mens noen av hans gode venner og kamerater ble henrettet i samme sak.

Årdal var med i en organisasjon med utspring i Østerrike, i Norge ledet av Winther. En østerriker som tjenestegjorde i det tyske flyvåpenet. Gruppen i Norge oversatte og distribuerte flygeblader og annen informasjon fra en tyskøsterriksk studentorganisasjon med navnet ”Hvite Rose”. (Kjent fra filmen om Sophie Scholl)

Kristiansand-gruppen ble avslørt og Roald Årdal arrestert, og gjennom gikk flere harde forhør i det beryktede ”Arkivet” i Kristiansand.
Moren hans som også var sterkt engasjert med annen illegal virksomhet ble også arrestert, og satt inne samtidig i fengselet i Kristiansand. Hun hadde vært med på å distribuere noen illegale bøker, men det visste ikke Roald noe om på dette tidspunktet.

Under rettssaken i 1943 ble Winther dømt til døden tre ganger og Roald fikk tre års fengsel. Han tilbrakte fangetiden først i mange måneder i enecelle i fengselet på Akershus., deretter i den beryktede ”Fallskjermen”  på Grini. Senere ble han sendt tilbake til Akershus for å sitte fengslet der. Årdal ble frigitt etter ikke fullt tre år, men han var ikke tvil om at tiden i nazistenes fangeleir frarøvet ham mye av hans ungdomstid.

Det var egentlig ganske tøft for ham rett etter at krigen var slutt, fordi da skulle de ikke snakke om det de hadde opplevd. Dermed ble det til at mange bar på de vonde tingene inni seg. Derfor ønsket han å komme seg vekk.
Det var rett og slett for mange opplevelser som strømmet på, og han tok derfor hyre om bord på en båt og dro til Amerika. Ville vekk fra alle de vonde minnene. Da han senere kom hjem, tok han fatt på mer utdannelse.
Han tok Hotellfagskolen og ble ansatt som lærer på Tangen videregående skole i Kristiansand. En arbeidsplass han hadde i 37 år. De siste 12 årene som undervisnings-inspektør.

Roald Årdal har flere ganger reist som tidsvitne for Aktive Fredsreiser, og han sa det slik: Kan vi med å fortelle om våre opplevelser være med på hindre at unge mennesker fanges inn av nazistiske ideologier, ja da er det vel verd å være med som tidsvitner. Vår oppgave er å advare den oppvoksende generasjon så ikke slike tankestrømninger får grobunn i vårt samfunn.

Bjørn Enes i Never Again” forteller om Roald Årdal:
”Historien om Weisse Roses virksomhet i Norge har ettertida ennå ikke fått i kunstnerisk eller faglitterær form. Det var bare Roald som holdt minnet om Winther oppe gjennom å fortelle sin historie blant venner og familie, under omvisninger i Arkivets kjeller i Kristiansand og på turer med Aktive Fredsreiser.
Roald Årdal var ingen stor skriben, men han var en vital og fascinerende forteller. Ennå før han ble syk fortalte han sin egen, og det han kjente til om Winthers, historie inn i linsene på et kamera i den samme Arkiv-kjelleren der hans første tilståelse var blitt banket ut av ham i 1942. Denne fortellerkraften vil ettertida få tilgang til.”

For Aktive Fredsreiser var Årdal en viktig ressurs, og et tidsvitne som mange skoler gjerne ville ha med på tur.

Alle er vi så realistiske at vi innser at tidsvitnenes tid ubønnhørlig nærmer seg sin slutt. Ingen av oss kan holde tiden igjen. Mange av tidsvitnene har sett hvor viktig det er at deres opplevelser blir notert ned for de kommende generasjoner, og de har derfor fortalt oss sine historier. Roald Årdal  var en av dem…

Vi lyser fred over hans minne.