Nekrolog Leif Heimstad

Av Aktive Fredsreiser

Han ga krigsseilerne et ansikt…

28. oktober kom den triste beskjeden om at Leif Heimstad – en av nøkkelpersonene i Konvoibyen i Risør - var avgått ved døden, 90 år gammel.
Heimstad ble født 29. april 1920 i Horten, og han skulle etter hvert velge sjøen som sin arbeidsplass. Han var bare en ung mann da krigen kom til Norge, men han var også en av de omtrent 25 000 nordmenn som seilte ute under krigen.

Som sjømann fikk han selv oppleve krigens brutale virkelighet. Med enkle ord ga han oss noen glimt fra krigsseilernes hverdag under annen verdenskrig. Han satte ord på usikkerheten med å gå i konvoi over lange havstrekninger, med flybensin og krigsmateriell i lasten. Ubåter og torpederinger var en del av hverdagen. Ble en båt truffet fikk de ikke stoppe for å plukke opp sine kamerater som lå og kjempet for livet i sjøen. De måtte seile fra dem, og hver båt måtte holde sin plass i rekken. Det var bare de heldigste som overlevde. Leif Heimstad var en av dem.
Da Per Hansson skrev dokumentarboka– ”Hver tiende mann måtte dø” – var Heimstad en av dem som satte ord på opplevelsene sine, og han var derfor en viktig kilde for forfatteren.

Møtet med Norge etter krigen ble for mange krigsseilere en vond opplevelse. De ble ikke oppfattet som helter, men heller som noen brysomme individer. Pengene deres som var satt i fond av norske myndigheter ble ikke utbetalt. Noen fikk seg bolig, men klarte ikke å bo i den. Med nedslitte nerver og store krigsskader, ble i stedet gata deres hjem. Løsgjengerloven ble deres skjebne, og mange av dem gikk bokstavelig talt til grunne.

Heimstad hadde selv opplevd krigens store påkjenninger både fysisk og psykisk, og marerittene kom ubedt til alle døgnets tider, og ville aldri slippe taket i ham. På tross av sine egne problem startet han en utrettelig kamp for å redde mange forkomne ”Kolleger” fra et liv under uverdige forhold.

De hadde kjempet for Norges frihet med livet som innstas, men nå var det ikke rom for dem i det ”norske herberget”, men det var rom for dem hos Leif og Else, som åpnet sitt hjem for flere av dem. Her ble de møtt med varme og medmenneskelighet, og følte at de hadde verdi.

Få kjente krigsseilerne og deres vanskeligheter bedre enn Heimstad. Han og Else var rundt om plukket dem opp under presenninger, i barhytter og huler, men også i hus der familien gjemte dem bort fordi nerver var flaut, også fordi det iblant var mye alkoholmisbruk som fulgte med.

I 1964 begynte Heimstad å bygge opp et register over krigsseilerne, og etter hvert modnet tanken å bygge opp et eget senter for dem. Sammen med kona Else satt han i gang med å realisere sin visjon. Med på laget var Per Hansson og TV-veteranen Erik Bye.

I 1968 sto Konvoibyen i Risør klar - 28 leiligheter, fordelt på sju firemannsboliger, fellesarealer, bestyrerbolig og gjestebolig. Kong Olav V åpnet anlegget.
Heimstad ble anleggets bestyrer. Sammen med kona har han gitt mange krigsseilere trygghet og et godt hjem i fredelige omgivelser. Han sparte seg aldri, men sto på og kjempet for krigsseilernes rettigheter, ofte mot gjenstridige myndigheter
40 år senere presenterte bestyrerparet sine visjoner om stedets framtidige drift. De sa tydelig ifra om at de ønsker at Konvoibyen åpnes opp for norske soldater som har vært i internasjonale oppdrag. 

Heimstads store og unike engasjement ga gjenlyd langt utenfor Risørs grenser, og innsatsen ble satt stor pris på ikke bare av enkeltpersoner, men også av Kongehuset. I 1973 mottok han Kongens Fortjenestemedalje i gull, og i 2007 ble han og Else utnevnt til riddere av 1. klasse i Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, som er en av Norges mest høythengende utmerkelser.

Konvoibyen i Risør er et symbol på anerkjennelsen av krigsseilerne. Den har vært som en Fredens Havn for nedkjørte krigsseilere, og den har skapt håp om en bedre framtid. Takket være en mann som fikk virkeliggjort sine visjoner, og som av ble mange karakterisert som ”Konvoibyens Far”.

Nå er han borte, men minnet om en mann som ga krigsseilerne et ansikt, vil for alltid leve videre i blant oss.

Vi lyser fred over Leif Heimstads minne.