Appell holocaustdagen 2011
av Fredrik S. Grønvold
For noen dager siden var vi på Polentur, da reiste nesten hele klassen i to dobbelt dekker busser. Da reiste vi gjennom Sverige, Tyskland og ankom Polen. Vi besøkte Sachsenhausen, Ravensbruck og Auschwitz I og II. Der så vi hva som skjedde, i Auschwitz I var det laget et museum av en av brakkene, i ett av rommene var det en svær hau av hår. Grått hår som var skadet av cyanid/ blåsyregass. Og vi så sko, tannbørster, briller og barneleker. De drepte barn.
Det var en liten sigøynergutt som kom ut av toget i en av fangeleirene, han visste ingen ting. Han bar med seg en liten bamse, og så mistet han den på bakken og ville plukke den opp. Da kom en av vaktene og slo skjefte på geværet sitt ned i bakhode på gutten så han ble liggende.
De drepte barn, ungdommer, voksne og besteforeldre, de gasset mennesker, de gasset homofile, sigøynere og jøder. Det var et industrielt folkemord, det ble en industri og drepe. Hvordan kunne de gjøre sånt og klare å sove etterpå, hver dag?
Og hvordan kan folk gjøre det senere, etter Hitler. Har vi ikke lært!?
Det skjedde i Rwanda, ett lite land i Afrika hvor det levde to stammer, de levde helt greit sammen inntil Belgia koloniserte landet. Da landet ble selvstendig snudde hutuene (som hadde blitt behandlet dårligst) hele samfunnet på hode. Da tutsiene kom for å ta makten igjen hadde hutuene trent opp unge menn til og drepe med machete (som er en form for lang kniv). På hundre dager klarte de og drepe opptil en million mennesker!
Det skjedde i sovjet under Stalin. Der alle som syns at Stalins politikk ikke var bra eller at de syns han hadde en teit bart, ble drept!
Det skjedde i Kina under Mao, Kina er verdens mest folkerike land, og hvis en femtedel ikke syns at lederen politikk er bra, så blir det veldig mange mennesker!
Vi må lære av historien!
Vi må beskytte menneskerettighetene som ble trampet på under krigen!
Vi må beskytte menneskeverdet!
Vi må ikke glemme det, som har blitt sagt så mange ganger, at ”det motsatte av kjærlighet er ikke hat men likegyldighet”. Vi må tenke på hverandre, vi må ta ansvar.
Arnulf Øverland har skrevet et dikt som heter ”du må ikke sove” og i et av versene sier han:
”du må ikke tåle så indelig vel, den urett som ikke rammer deg selv!”
Slagordet for denne dagen er: ”remembrance and beyond”
Det betyr at vi skal minnes det som skjedde og gå videre.
Vi må gjøre som tidsvitnene sier: ” VI MÅ IKKE GLEMME!! ”