Prisen gir meg mulighet til å fortsette med prosjekter

Helga Arntzens takketale ved mottakelse av Årets Ladejarl
11.09.2012

Med stor ærbødighet tar jeg imot prisen Årets Ladejarl.
Dette er en pris jeg aldri hadde forventet å få. Det var 400 foreslåtte kandidater og 20 flotte mennesker kom i den siste utvelgelsen. Når jeg så listen over disse var jeg sikker på at jeg ikke kunne få prisen. Det er meget uventet å stå her og å ta imot denne prisen.

Prisen betyr veldig mye for meg på mange måter.

Først og fremst føler jeg verdien av arbeidet mitt ble sett og jeg vil takke de som har foreslått meg og de som gir meg prisen. Det er jeg veldig glad for. Skoleturene vi arrangerer har en stor samfunnsverdi og jeg ønsker at gratisprinsippet blir tolket slik at skolene igjen står bak disse turene. Det vil være viktig både for skolene og samfunnet. Jeg startet Hvite Busser til Auschwitz og Aktive Fredsreiser for å demme opp mot nynazisme og fremmedfrykt i Norge. Arbeidet har vært svært vellykket. Men det må fortsette. Jeg er i disse dager skremt over oppblomstring av nynazisme i flere europeiske land. Ikke minst i de landene som sliter med store økonomiske problemer. Vi må lære av historien og være på vakt.

Jeg har levd et liv med store utfordringer og store forandringer. Jeg tror at jeg ved å motta denne prisen står overfor en ny forandring. Og nye muligheter. Jeg blir i år 70 år og jeg har tenkt at jeg burde innse at jeg må trappe ned. Men det har jeg egentlig ikke lyst til. Og prisen gir meg mulighet til å fortsette med spennende prosjekter.

Jeg begynte med å selge huset mitt og fordelte arven på mine tre barn. Jeg var veldig fornøyd med denne avgjørelsen. Jeg fikk meg en seng bak et skap på jobben og var også meget fornøyd med det. Jeg skulle ikke eie noe, det belaster bare.

Jeg har pleid min meget pleietrengende mor i rullestol i 15 år. Etter at jeg solgte huset og jeg selv ikke hadde nok krefter fikk jeg plassert min mor i et pleiehjem i min hjemby Heidelberg i Tyskland. På den måten ble jeg kjent med min kjæreste fra Nepal som var pleier der. Han er 35 år yngre enn meg og jeg måtte begynne å tenke helt nytt. Nå blir det pendling mellom Tyskland, Nepal og Norge.

Den store prisen på 2 000 000 kroner gir meg mulighet til å opprette et fredskontor både i Heidelberg og i Nepal, i tillegg til å utvikle den virksomheten vi har på Landeskogen Peace Center i Norge. Jeg får den nødvendige egenkapitalen til å kjøpe et lite kryp inn i Risør og jeg kan være med å starte bygging av en skole i Gambia, samt støtte studenter på universitetet i Gambia. Jeg føler at jeg fortsatt har mye å gi og mye å bidra med i samfunnet. Prisen gir meg en unik mulighet til å fortsette. De eldre er en ressurs i samfunnet, sier politikerne. Jeg tar dem på ordet.

Vi ønsker å få tysk ungdom til å komme til Norge, til Landeskogen Peace Center. Vi ønsker å få reisende til Nepal å se med egne øyne hva jordens oppvarming gjør med Himalaya og hva forurensningen gjør med menneskene i Nepal. I Katmandu går de med bind foran munnen, og det viser tydelig hva som skjer med vår jord. Jeg håper at de 2 millioner kroner gir et verdifullt bidrag både i Tyskland, i Nepal, i Gambia og i Norge. Hovedmålet er å skape fred og å arbeide for menneskerettigheter og en bærekraftig utvikling. Vi ønsker å fokusere på menneskenes ukrenkelige iboende verdighet, men også på menneskenes forpliktelse til å bidra til å skape en bedre verden. Alle kan vi bidra og alle bør vi bidra. Hver på vår måte. Vi er for mye opptatt av hva vi kan få og for lite opptatt av hva vi kan gi. Noen ganger møter vi motstand, men husk hva Nelson Mandela sa: ”Livets storhet ligger ikke i aldri å falle, men å reise seg hver gang vi faller”.

Jeg har liten skolegang og måtte ut i arbeidslivet da jeg var 14 år. Min oppvekst var preget av alkoholisme, omsorgsvikt og overgrep. I dag står jeg her og mottar en prestisjefull pris for verdibasert arbeid for mange mennesker. Det er en fantastisk opplevelse og det har vært en lang reise fra en vanskelig oppvekst. Jeg håper at jeg kan være til inspirasjon for mange som har lyst til å gi opp. Vi trenger alle mennesker for å skape en bedre verden og vi kan alle bidra med den livskunnskapen og de kreftene vi har.

Verdibasert arbeid er for meg å få fram hvor store muligheter vi har til å forandre verden. Det aller viktigste målet er fred. ”Det er ingen vei til fred. Fred er veien”, sier Mahatma Gandhi. Han sa også: ”Du må selv være den forandringen du ønsker å se i verden”. Ikke minst er det viktig at ungdom ser alle mulighetene og ungdom har vært den viktigste målgruppen i alt arbeidet mitt. Hvis denne prisen skal påvirke noen må det være alle de som sier: ”Det nytter ikke”, ”Jeg orker ikke” og ”La andre gjøre det”. Jeg sier: ”Det nytter”, ”Jeg orker” og ”La meg gjøre det sammen med deg”.

Jeg vil takke Reitan-gruppen med Odd Reitan i spissen for å rette søkelys på viktige livsverdier og samtidig minne oss alle på at det nytter å bidra. Igjen hjertelig takk for denne verdifulle prisen.