Fredsforskningspris til Bernt Hagtvedt

Av Inger Stavelin

Professor i statsvitenskap Bernt Hagtvet fikk fredsforskningsprisen "Fangenes testamente" under et tredagers fredsarrangement i Risør i midten av juni. - Prisen er en oppmuntring til meg personlig, men også til hele forskersamfunnet. Den er en ære for universitetet, og et tegn på den voksende anerkjennelsen universitetet har fått i fredsarbeidet, sier Hagtvet.

Prisen er helt nystiftet, og deles ut av Institutt for fredsforskning (PRIO). Det er Aktive Fredsreiser som har tatt initiativ til og finansierer prisen, men overlater til PRIO å velge ut kandidater. Prisen består av et håndmalt diplom, en medalje og 50.000 kroner.
- Vi hadde oppe flere andre navn, både nasjonale og internasjonale. Men da det kom til stykket, var vi ikke i tvil om at det var Bernt Hagtvet som skulle ha prisen, sa seniorforsker Henrik Syse da han overrakte prisen i Risørhuset. Prisen skal deles ut hver år, og blir sett på som en akademisk pris som i stor grad vil bli gitt til forskere eller andre som gjør forskningsstoff tilgjengelig.

Henrik Syse påpekte at også forskere har sagt at gasskamrene ikke fantes, at nazistenes utryddelsesleirer er noe som er funnet på i ettertid. Han understreket derfor det ansvaret forskerne har for å legge fram og dele av sin faktiske kunnskap.
- Jeg har bare gjort det jeg har hatt lyst til, sa Hagtvet da han takket for prisen. Hans forskertrang har vært drevet av spørsmålet om hvordan fascismen kunne slå gjennom i et sivilisert åndssamfunn som Tyskland. - Hvorfor var nazismen så besnærende og forførende? Den var forkledd som godhet, på en måte som appellerte dypt til mange. Det gir oss en utfordring om å alltid undersøke nøye, sa han.

Hagtvet er blant annet kjent gjennom aviskronikker og debatter i Aftenposten, Dagbladet og regionaviser, som Frp-refser, som forfatter av bøker om fascisme og menneskerettigheter, som forskningssjef ved Programmet for Menneskerettighetsstudier på Chr. Michelsens Institutt i Bergen og som professor ved Universitetet i Oslo siden 1994. Mange kjenner ham som en av forkjemperne for at Quislings hjem på Bygdøy, Villa Grande, skal bli Holocaust-senter.

Prisen "Fangenes testamente" er opprettet etter en idé av den tidligere konsentrasjonsleirfangen Tollef Larsson. Han ønsket å få fram mer kunnskap til folk flest om fredsskapende prosesser.

- Jeg har spurt meg selv om JEG kunne vært i stand til å gjøre det samme som nazistene gjorde under krigen, hvis jeg hadde vært i en lignende situasjon. Hvis svaret er ja, er det viktig å bygge opp en beredskap i oss, slik at vi ikke gir etter for det, sier Tollef Larsson.

Daglig leder Helga Arntzen i Aktive Fredsreiser grep fatt i ideen da Larsson luftet den for henne, og hun kontaktet Institutt for fredsforskning. Henrik Syse var også med, og dermed ble prisen opprettet. Prisen skal gis til personer eller grupper som har gjort noe spesielt for å formidle kunnskap om konflikt- eller fredsskapende prosesser på en forståelig og god måte til folk flest.

Prisen ble delt ut under det som ble kalt "Aktive Fredsdager" i Risør midt i juni. Dagene var satt av til seminarer og kulturinnslag knyttet til temaet fredsskapende prosesser. Blant foredragsholderne var tidligere stortingspresident Jo Benkow, tidligere stats- og utenriksminister nå partileder Thorbjørn Jagland, filosof Tore Frost, psykolog Ellinor Major, tidsvitne Tollef Larsson, beskytter og tidsvitne Blanche Major, førsteamanuensis Halvdan Eikeland og forfatter og lokalpolitiker Knut Henning Thygesen i tillegg til Hagtvet og Syse og 15 kvinner og menn som overlevde konsentrasjonsleirene under krigen.

- Det har vært en fantastisk helg. Dette har gitt nye tanker og ny inspirasjon til å fortsette arbeidet, sier Helga Arntzen, daglig leder, grynder og drivkraft i reiseselskapet Aktive Fredsreiser.