Kontakt oss
Aktive Fredsreiser
Fredshuset,
Kranvn 4B,
4950 Risør
tlf 371 53 900
mob 95 23 81 99
Send epost til oss
Åpningstalen Fangenes Testament |
Tollef Larsson – Risør – 16. august 2008 - Dog fred er ei det beste, men at man noget vil – Skrev vår nasjonaldikter for 150 år siden. Tatt ut av sin sammenheng kan dette tas til inntekt for en maktfilosofisk fascistideologi. Men når nå dette ”noget” som vi så gjerne vil nettopp er fred, kan det også tolkes dit hen at ”fred er det beste”. Ærede dagens prisvinner og tidligere prisvinnere og gjester – Det er blitt annonsert at parkinnvielsen vil skje i nærvær av tidsvitnene, en kategori mennesker som fikk erfare ufredens konsekvenser i form av nedbrytning av menneskeverdet og av enkeltmenneskene ondskapsfylle ytringer. Denne kategori har hatt parolen ”Aldri mer” og den har blitt en naturlig medarbeider i den fredsbevarende virksomhet som utgår fra dette sted. Men, rett betenkt var jo en hel generasjon av nordmenn etter fem års okkupasjon blitt et slags tidsvitne. De fleste hadde sin historie. De kunne vitne om alt fra generelt ubehag til sorg, frykt, direkte lidelser, tap av sine nærmeste, hjem og også bannherjinger. Denne generasjonen la i fredsrusen grunnen til en demografisk tsunami, eller ”eldrebølgen” som om tyve år vil oversvømme vårt land. Etter denne innledningen er det naturlig å stoppe opp ved milestegene langs den vei som har ført oss dit vi står i dag. Hvite Busser – Aktive Fredsreiser – Fredsdager – Fredshus – og til slutt i dag altså – Fredspark. Jeg leste for lenge siden en bok om økonomi. Hele gjennomgangstemaet og også bokens tittel var: Small is beautiful. Dette får meg til å tenke på Risør – Liten, men vakker. På denne lille, vakre, hvite plassen kom for seksten år siden en del idealistiske mennesker sammen og undfanget en dristig ide. De ville sende skoleungdom til konsentrasjonsleire i Polen og Tyskland for at dem ved selvsyn skulle erfare hva krig kan føre til. Og like dristig som ideen var, ble navnet de ga tiltaket, rett og slett genialt: ”Hvite Busser til Auschwitz.” ”Hvite Busser” skulle holde levende minnet om Røde Kors’ største hjelpeaksjon noensinne. Den reddet tusen ut av helvete. Den hjalp oss som sitter her til å overleve og leve videre. ”Til Auschwitz”. Det er dynamisk. Det peker bakover, og det peker framover. Når ungdommen ved selvsyn har lært om Auschwitz, har de den beste forutsetningen til å lære av Auschwitz. Dermed var det satt i gang en virksomhet preget av varemerket ”Visjon og Virkelighet”. Kort vei mellom tanke og handling. Den ble en suksess. Helga Arntzen og hennes medarbeidere markerte Risør på norgeskartet ved denne form for holdningsskapende og fredsbefordrende arbeid blant skoleungdom. Hele Norge kom med. Vi er også i dag invitert til å delta i tiårsmarkeringen for Aktive Fredsreiser. Helga Arntzen valgte å starte sin egen virksomhet for å aktualisere selve freds- og forsoningsaspektet. For øvrig er budskapet til ungdommen det samme, og de to organisasjonene kan i dag til sammen notere nærmere 200 000 deltakere. Dette har vært sterkt medvirkende til at Norge vel er det land hvor nynazismen har de dårligste levekår. Fredsdagene, en lørdag og søndag i løpet av sommeren synes å være kommet for å bli en fast begivenhet i Risørs sommerprogram. Prisen ”Fangenes Testamente” er blitt en viktig del av fredskonseptet, og utdelingen av denne er blitt Fredsdagenes viktigste begivenhet. Grunnideen i statuttene, som er utarbeidet sammen med Fredsforskningsinstituttet (PRIO), stammer fra inntrykket av nesten blind utøvelse av ondskap overfor vergeløse og rettsløse fanger. Under hvilket system, eller med hvilken merkelapp denne utøvelse fant sted ble uvesentlig. Hovedoppmerksomheten ble rettet mot enkeltmenneskets sinne, og konklusjonen var at man med utvidet kunnskap om dette skulle kunne nærme seg gode holdepunkter i fredsbefordrende arbeide. Så kan man kanskje med rette spørre seg, er vi i ferd med å bli fredsromantikere, naive utopister som kan utrette noe mer enn mange andre? Kanskje ikke, men vi har den tro at den vinkling vi har til fredsproblemet med denne prisen kan gi bidrag. For enkeltmennesket blir det allikevel i siste instans spørsmålet om hans etiske, for ikke å si moralske ballast. Enkeltmennesket har fri vilje og kan si nei! Men, Helga Arntzen er ikke snauere enn at hun også har etablert en ”Forsoningspris” ut fra det syn at forsoning mellom tidligere fiender er en vesentlig forutsetning for varig fred. Prisen bærer Blanche Majors navn. Kjære venner, vi har fått i oppdrag å komme frem til Fredsparken, den foreløpige siste milepel på denne fredens vei. Men, det er ikke til å komme fra at hele denne veien ligger i Risør, og tillat meg en liten hyllest til denne deilige plass. Navnet er en fonetisk perle med to lyse vokaler, i og ø, og den flekken borte på berget er i’ens lysende hvite prikk. Og hva har ikke denne byen av attraksjoner! Trebåtfestivalen, et begrep med iboende skjønnhet og kjærlighet. Man elsker ikke plast og glassfiber – bare det genuine tre. Kammermusikkfestival, en eksklusiv musikalsk skjønnhetsutfoldelse fra det lukkede kirkerom til det åpne havgap. I tillegg til disse skjønnhetens og kjørlighetens stempler har nå byen Risør fått dette fredens stempel – en Fredspark foran et Fredshus. Man kunne nesten bli fristet til å si: Det er fullbrakt. ”I have a dream” sa Martin Luther King. Ærede forsamling – I have a dream: Jeg ser for meg denne unike kombinasjon av et Fredshus og en Fredspark som en visjons virkeliggjørelse. Mens reisevirksomheten med skoleungdommen gjorde Risør tydelig på norgeskartet, har nå denne byen blitt internasjonalt kjent. Den er blitt et lite fredfullt sentrum for aktiv fredsforskning. Her holdes seminarer, symposier og kurser med de beste forelesere. Skoleungdom og studenter fra flere nasjoner søker hit i en temaferie eller med et stipendium. De har til disposisjon arbeidsplassen og et rikholdig flerspråklig bibliotek med fredsrelatert litteratur. De kan slappe av under skyggefulle trær i Fredsparken, meditere etter de blir kjent med, og kanskje stifter varig vennskap med byens borgere som nå stadig søker hen til denne perle. Men hvordan ble dette stedet kjent? Når det søkes på stikkordene ”fred” og ”fredsforskning” finnes også navnet Risør, og i tillegg til de detaljerte opplysninger blir man møtt med en velkomsthilsen på sitt hjemlands språk: Willkommen - der Friedensgarten ist geöffnet (tysk) Og alle andre språk… Etter denne drømmestund gjenstår det sammen med de tilstedeværende tidsvitner å erklære Fredsparken i Risør for åpnet! Velkommen og lykke til! |
Vi er invitert til å overvære innvielsen av Fredsparken i Risør. Ordet fredspark fører uvilkårlig tanken til Fredens have, som med typografisk setningen fører oss til Edens have, paradiset hvor gasellen og løven vandret side om side. Som kjent var det mennesket som brøt denne idyll. De første menneskene spiste av kunnskapens tre og ble for dette kastet ut av haven. Gabriel smekket igjen porten for godt og siden har mennesket fått slite i ansikts sved og fødsels smerte. Dog var det blitt levnet evnen til å skjelne mellom godt og ondt, og her er vi ved kjernen i meget av det arbeidet som vil prege denne parken og dens omgivelser.